Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Liv Åshild Stensholt Gilje mistet jobben i fjor sommer da forlaget hun jobbet i begynte å skrante. Siden har hun søkt et utall jobber, uten hell. Derfor er hun henvist til å leve på dagpenger fra Nav, som utgjør 62,4 prosent av den tidligere lønna hennes. De som har mistet jobben som en følge av koronakrisa får imidlertid 80 prosent av de første 300.000 kronene (3G) av lønna si i dagpenger, deretter 62,4 prosent av lønn opp til 600.000 (6G).

– Det er ekstremt urettferdig. Hvordan går det an å gjøre sånn forskjell på folk? Hvorfor har de som har blitt arbeidsløse nå høyere status enn vi som har vært det i lengre tid? De har til smør på brødskiva, det har ikke vi. Ulike dagpengesatser skaper et A- og B-lag av arbeidsløse, sier en frustrert Gilje til HK-Nytt.

80 prosent av lønna til alle

HK-medlemmet får støtte av Rødt, som foreslår å gi alle arbeidsløse dagpenger tilsvarende 80 prosent av lønna.

– I dag er arbeidsløse som mottar dagpenger delt i et a-lag og et B-lag. De som var arbeidsløse før koronakrisa brøt ut, får mindre i dagpenger. Det er urettferdig, derfor krever vi likebehandling, sier Moxnes.

– De som var ledige før korona brøt ut sliter mer enn noen gang med å få jobb. Det alvoret har ikke regjeringa tatt innover seg. De oppfører seg som om situasjonen og tiltakene er midlertidig. Det har gitt en håpløs urettferdighet for dem som var permitterte og ledige allerede før koronakrisa, fortsetter han.

– Urettferdig, fra HK

HK-leder Christopher Beckham støtter Rødt krav.

– Det er jeg helt enig i. Det er fryktelig urettferdig at det gjøres forskjell, sier han.

Beckham har full forståelse for Liv Åshild Stensholt Giljes frustrasjon. Han er også oppgitt over at de som står uten arbeid som en følge av koronakrisa ikke har fått utbetalt dagpenger.

– Regjeringen leverer krisepakker til næringslivet, mens de arbeidsledige ennå ikke har fått utbetalt pengene sine. Det er en systemsvikt, og det er regjeringens ansvar, tordner han.

Støtte fra Fellesforbundet

Også Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, vil ha en lik dagpengesats for dem som mistet jobben før og etter koronakrisa.

– Fellesforbundet har også stilt krav om dette. Om du ble permittert før eller etter 12. mars, skal du ha de samme rettighetene, sier han til HK-Nytt.

Eggum viser til at Fellesforbundets landsmøte i fjor høst vedtok at de vil jobbe for at dagpengene skal gi en ytelse på minst 70 prosent av lønna.

– Det er veldig bra om vi kan får et nivå på dagpengene som gjør at folk kan leve et normalt liv og kan betale regningene sine selv om de blir permittert. Mange av våre medlemmer jobber i sektorer som er konjunkturutsatt, og hvor folk går ledige og venter på at bedriften får nye oppdrag. Fellesforbundet, og bedriftene, er opptatt av å ha gode ytelser under permittering, sier han.

Kriseprogram

Rødts forslag legges fram på Stortinget onsdag i neste uke som en del av et større kriseprogram, og som et alternativ til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som skal vedtas om kort tid.

– Vi trenger et kriseprogram for å håndtere ledigheten. For å få folk i jobb, men også for å sikre vilkårene for de arbeidsledige. Både LO og NHO frykter ledigheten vil bite seg fast på et historisk høyt nivå i flere år, sier Moxnes.

Rødts kriseprogram inneholder også krav om å utrede en offentlig arbeidsformidling, opprettelse av en bemanningspool i industrien, og tiltak for lærlinger og kompetanseprogram for ulike bransjer.