Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Rundt 1000 arbeidsgivere undertegnet tariffavtale med ulike LO-forbund i 2025, viser en oversikt FriFagbevegelse har lagd.

– En ordentlig gladnyhet! sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

Mange ansatte fikk grunn til å bli glade da de i år ble omfattet av en tariffavtale. Noe av det vanligste som skjer når fagbevegelsen vinner fram med krav om tariffavtale med en bedrift, er nemlig at arbeidsgiveren må betale høyere lønn til de ansatte.

Fikk 69 kroner mer i timen

Et eksempel er butikkansatte Charlotte Bakke, som HK-Nytt skrev om tidligere i år.

Bakke syntes lønna på Normal var altfor lav. Hun tjente under 183 kroner i timen. Bakke og flere andre ansatte ble enige om å prøve å gjøre noe med det.

Fagforbundet Handel og Kontor krevde tariffavtale. Arbeidsgiveren sa ja. Resultatet var et solid lønnshopp for de ansatte. I dag tjener Bakke 252,89 kroner i timen – hele 69 kroner mer enn før.

De under minstesatsene øker mest

– Lønnsnivået er ofte høyere i virksomheter med tariffavtale. I størst grad gjelder det for typiske arbeideryrker, sier Fafo-forsker Elin Svarstad til FriFagbevegelse.

Hun sier innføring av tariffavtale medfører at lønns- og arbeidsvilkår heves opp til det nivået som avtalen fastsetter. Det innebærer ofte lønnsøkninger. Særlig gjelder det for dem som hadde lønn under minstesatsene i avtalen.

Ikke bare blir lønna bedre. Med tariffavtale får arbeidstakerne klare rammer for arbeidstid, overtidsbetaling og andre rettigheter i tråd med avtalen. 

Rundt 1000 bedrifter

Hvor mange bedrifter inngikk tariffavtaler i året som gikk?

FriFagbevegelse spurte flere store LO-forbund om dette. Minst 982 arbeidsplasser inngikk tariffavtaler med LO-forbund i 2025, viser opplysningene vi har innhentet. Oversikten er ikke komplett.

• Handel og Kontor Norge: 471 tariffavtaler

• Fellesforbundet: 273 tariffavtaler

• Norsk Arbeidsmandsforbund: 101 tariffavtaler

• Styrke: 50 innen ledelse og teknikk, anslagsvis 10–20 innen olje og gass og seks innen oljeservice.

• EL og IT Forbundet: 54 tariffavtaler

• Norsk Næringsmiddel- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund: 20 tariffavtaler

• Creo: Tre tariffavtaler

• Fellesorganisasjonen: Inngikk fire tariffavtaler med bedrifter alene. Sammen med Fagforbundet på mange flere nye tariffavtaler.

Når mange står sammen

– Fagbevegelsen er sterkest når vi er mange og forhandler kollektivt, sier LO-leder Kine Asper.

For LO er det derfor en viktig oppgave å øke organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv og opprette flere tariffavtaler, understreker Asper.

Akkurat nå

I Norsk Arbeidsmandsforbund har de stålkontroll på sin oversikt over nye tariffbedrifter.

«Per akkurat nuh (!) er det 101 nye avtaler i 2025», skriver Ann Kristin Kristiansen i forbundet til FriFagbevegelse. Hun forteller at de har enda et par tariffavtaler til som de regner med at går i orden før jul.

Det gjelder flere andre forbund også.

Forskningen viser dette

Fafo-forsker Elin Svarstad har sammen med Fredrik Kostøl ved NTNU sett på hva tariffavtaler kan bety for blant annet lønn, produktivitet og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i bedriftene. Dette er noen av hovedfunnene:

• Færre lavtlønte: Sannsynligheten for å være lavtlønt blir mindre med tariffavtale.

Det har nok noe å gjøre med at tariffavtalen ofte regulerer minstelønninger og ofte etablerer rett til avtalte tillegg for lavtlønte.

• Mindre lønnsforskjeller: Sterkere fagforeninger og høyere organisasjonsgrad fører til mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i selskaper med tariffavtale.

• Høyere produktivitet: Innføring av tariffavtale henger sammen med høyere produktivitet i selskaper i Norge.

Verdiskapningen øker når det inngås tariffavtale (målt per ansatt, i gjennomsnitt).

• Mer effektiv organisering: Forskerne tror samarbeidet som tariffavtalen legger opp mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne bidrar til en mer effektiv organisering av arbeidet. Det igjen gir høyere produktivitet.