NTB

De mange store sakene kan potensielt gjøre det enda mer utfordrende å «hoppe etter» Angela Merkel.

Scholz ventes å bli utpekt som ny regjeringssjef av Forbundsdagen onsdag, og overtar da etter en politiker med en unik posisjon. Merkel har vært regnet som Europas viktigste leder og er fortsatt svært populær i Tyskland.

Selv om de tilhører ulike partier, har både Scholz og Merkel forsøkt å legge til rette for en smidig overgang.

Den avtroppende landsmoderen har forsikret at hun vil sove godt om natten med Scholz som statsminister.

Ny smittebølge

I valgkampen ble Scholz fotografert med fingertuppene mot hverandre på en karakteristisk måte som nærmest er blitt et varemerke for Merkel.

Hånd-formasjonen er i Tyskland blitt sammenlignet med en bru eller et beskyttende tak. Men om regjeringsskiftet vil føles som en trygg ferd over en stabil bru inn i en ny politisk epoke, er fortsatt usikkert.

I øyeblikket står Tyskland midt i en ny smittebølge med flere bekreftede tilfeller av koronavarianten omikron.

Scholz har – i likhet med Merkel – tatt til orde for obligatorisk koronavaksinering. Innen mars neste år kan alle voksne tyskere få påbud om å vaksinere seg.

Tiltaket er kontroversielt og vil trolig utløse sterk motstand i deler av befolkningen.

Gjeldsbrems

Mens Merkel tilhører det konservative, kristendemokratiske CDU, er Schulz sosialdemokrat.

Likevel har de sittet i regjering sammen inntil nå i en såkalt storkoalisjon. Scholz har vært Merkels finansminister siden 2018.

SPD-politikeren – som beskrives med ord som grundig og selvsikker, men også kjedelig – har varslet finanspolitisk stabilitet. En såkalt gjeldsbrems skal etter planen gjeninnføres i 2023.

Denne begrensningen på veksten i den tyske statsgjelden ble opphevet da koronapandemien rammet landet. Men Scholz vil sørge for at den liberale innstillingen ikke varer for lenge.

Det samme vil mannen som blir hans finansminister, Fridemokratenes leder Christian Lindner.

Skjerper klimapolitikken

I tillegg til sosialdemokratiske SPD og de markedsliberale Fridemokratene skal De grønne være med i Scholz' nye regjering.

I et år preget av dødelig ekstremvær og nye, dystre klimarapporter har De grønne oppnådd flere viktige gjennomslag i regjeringsplattformen.

Hele 80 prosent av elektrisiteten skal produseres med fornybare kilder innen 2030. Samme år skal kullkraften være faset ut – åtte år tidligere enn det som har vært målet inntil nå.

En så omfattende omlegging koster mye penger, og dette er en av flere grunner til at den lovede gjeldsbremsen kan bli en utfordring.

– Det blir umulig å gå tilbake til den gamle gjeldsbremsen uten store skatteøkninger, sa Marcel Fratzscher fra forskningsinstituttet DIW nylig.

Kina og Russland

De grønne får ikke bare ansvar for klimapolitikken, men også utenriksdepartementet.

En av partiets to ledere, tidligere statsministerkandidat Annalena Baerbock, blir utenriksminister. En rekke utfordrende saker havner dermed på hennes bord, blant annet forholdet til østeuropeiske EU-land som beskyldes for å undergrave demokratiet og rettsstaten.

I forholdet til stormaktene Kina og Russland har Baerbock signalisert en endring i forhold til Merkels linje.

Mens Merkel ble oppfattet som pragmatisk og forsiktig, ønsker Baerbock i større grad å basere utenrikspolitikken på verdier.

Hun har pekt på Kinas behandling av uigur-minoriteten som en stor kilde til bekymring. I et nylig intervju luftet hun muligheten for importrestriksjoner og boikott av vinter-OL som midler for å presse Kina.