Se hva disse butikk-kjedene gjør for at du skal bruke og kaste mindre

Ina Pettersen Jevne

ina.pettersen.jevne@lomedia.no

Martin G. Slørdal

martin.slordal@lomedia.no

I garasjeanlegget under Tangen senter på Nesodden, viser Jernia-ansatt Grete Haughovd vei inn i et kjellerrom. Omtrent midt i inngangen står en gressklipper og sperrer veien.

– Jeg har en kollega som jeg kaller skrotnissen, sier HK-medlemmet mens hun flytter gressklipperen lenger inn i rommet.

– Han fikser blant annet gamle ting det ikke er garanti på lenger. Gamle gressklippere, vinkelslipere og slike ting. Han hjelper kundene ved å gi litt ekstra service.

– Her vet du, sier Haughovd idet hun kommer frem til en avfallsbeholder og åpner lokket.

– Denne er helt full, og det står ting rundt her også faktisk, sier hun og peker på et par stekepanner og en kjele som står stablet på en hylle ved siden av.

– Dette blir sortert etter type metall og smeltes om, forteller Haughovd mens hun peker på en av de innleverte stekepannene.

– Resirkulering av aluminium er særlig viktig fordi det er veldig energikrevende å produsere, men det kan gjenvinnes uendelig mange ganger.

Fra 1. januar i år har Jernia begynt med retur av stekepanner, kjeler og kniver. Leverer du inn en panne, kan du kjøpe en ny billigere.

Tanken er at ressursene som er brukt for å lage stekepanna kan brukes på nytt. Det er et sirkulær-økonomisk tiltak.

Må bruke ressursene bedre

Under kategorien «Miljø» i Granavolden-plattformen 2019 er et av regjeringens punkter at «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi om sirkulærøkonomi». Men hva vil det egentlig si?

– På godt norsk betyr det at vi må bevege oss bort fra bruk- og kast-samfunnet. For vi forbruker mer ressurser enn det jorda klarer å reprodusere, sier Camilla Skjelsbæk Gramstad, bærekraftsansvarlig i hovedorganisasjonen Virke.

Dagens økonomiske modell kalles lineær økonomi. Det går ut på at vi henter ressurser, lager et produkt og bruker det frem til vi kaster det. Om vi skal ha en økonomi som er helt sirkulær, må denne linja bli til en sirkel ved at vi ikke henter ut flere ressurser, men bruker det vi allerede har hentet ut, om igjen.

Lær mer om sirkeløkonomi i podkasten Rørsla:

Abonner på Rørsla i Apple podkaster, Google podcasts, Spotify, eller der du hører podkaster!

Hovedgrunnen til at flere har begynt å tenke at sirkulære tiltak er viktige, er at det blir flere og flere folk på planeten, mens ressursene blir færre og færre. Antakelsen er da at det etter hvert ikke vil være nok ressurser til alle, og at ressursene som er igjen vil bli veldig dyre.

Utleie og leasing

Gramstad mener at dette i veldig stor grad angår handelsnæringen.

– Det at vi forbruker mer ressurser enn jorda klarer å reprodusere, betyr at vi både må produsere og forbruke annerledes enn i dag, sier hun.

– Hva skjer med arbeidsplassene i varehandel om vi ikke gjør noe da?

– Veldig satt på spissen kan vi da stille spørsmål om varehandelen har noe å selge. Jeg tror vi kommer til å se flere lovendringer, som for eksempel forbud mot engangsplast. Og vi kommer til å se høyere råvarepriser, sier Gramstad.

Hun er opptatt av at sirkulær økonomi ikke bare handler om avfallshåndtering, men at vi også må forbruke produkter på en annen måte enn tidligere. Eksempler på tiltak kan være at varehandelen leier ut eller leaser produkter istedenfor å selge dem, at bransjen gjør det enklere å reparere produkter, og at de bruker ressursene på nytt, som Jernia nå gjør med kjeler og stekepanner.

Jernia har flere sirkulære tiltak

I kjellerrommet på Jernia på Nesodden løfter Grete Haughovd et par panner og kjeler ut fra avfallsdunken.

– Her vet du, brent i filler, sier Haughovd og holder opp en av kjelene.

I tillegg til å oppfordre kundene til å levere inn kjelene, bruker Haughovd også tid på å lære kundene hvordan de kan ta vare på kjelene og stekepannene de kjøper.

– Etter induksjonsovnene kom så har det blitt mye bytte av stekepanner. Det begynner å hjelpe nå, men de første årene så ødela alle stekepannene sine fordi de satte varmen på full guffe, sier hun.

I tillegg til resirkuleringsordningen, tilbyr også Jernia sliping av kniver og utleie av maskiner. Haughovd mener det er viktig å kunne tilby kundene leie, det er for eksempel ikke alle som trenger å bruke en fliskutter mer enn én gang.

– Det vi har å tilby er service

Oppe i butikken går kunder rundt og kikker på produktene Jernia tilbyr. Haughovd viser fornøyd frem to stekepanner. En av dem er 70 prosent resirkulert, den andre 100 prosent.

– Hvorfor er du opptatt av miljøet?

– Det må man være om man er et menneske i dag, sier Haughovd.

– Bare se deg rundt. Mikroplast i havet, skogene vi brenner ned. Vi bruker opp naturressurser som vi må ta vare på til senere generasjoner.

Selv om Jernia har begynt å satse på mer utleie og reparasjoner, er ikke Haughovd bekymret for butikkjobben.

– Vi har alltid ønsket å selge ting av god kvalitet. Vi selger jo for eksempel maling som varer i 20 år, selv om det fører til at kundene ikke kommer tilbake for å kjøpe mer på lang tid, sier Haughovd.

– Det eneste vi har å tilby er oss selv, fagkunnskap og service. Resten kan man kjøpe på nett, avslutter hun.

H&M vil bruke ressursene om igjen

Kleskjeden H&M har som mål å være sirkulær innen 2030. Allerede nå kan du levere inn gamle klær slik at de kan komme til nytte igjen.

PANT PÅ KLÆR: Ragnhild Feilberg forteller at man kan levere inn både vesker, laken, sko og klær i butikken.

Nanna Aanes Wolden

– Kundene kan levere klær i både herreavdelingen og i første etasje. De kommer med en pose med klær, og får en rabattkupong av oss, forklarer Ragnhild Feilberg og viser frem en av innleverings-stasjonene som er satt opp på H&M på Karl Johans gate i Oslo.

Klesinnsamling i butikk er et av de sirkulære tiltakene H&M har fått på plass i alle butikkene i landet. I denne butikken er det Feilberg, som vanligvis jobber i herreavdelingen, som er ansvarlig for at de innleverte klærne blir sendt til hovedlageret.

I innsamlingsboksen ligger det tre fulle poser, og Feilberg forteller at det er det som har kommet inn etter den ble tømt dagen før.

– Det har vært en økning i innleveringer her den siste tiden. I august ble det levert inn 95 poser med klær og sko, sier Feilberg.

HK-medlemmet forteller at klærne man leverer inn ikke må være fra H&M.

Feilberg opplever at kundene er positive til panteordningen, og er glad for at bedriften jobber med flere miljørettede tiltak.

– Jeg er stolt av å jobbe et sted hvor man er så opptatt av bærekraft, sier hun.

Materialet gjenbrukes

På hovedlageret blir det vurdert hvordan de ulike klærne skal sorteres videre. Bærekraftsleder Ina Vikøren forteller at det er tre muligheter for plagget.

– Det ene er ren gjenbruk. At vi faktisk får inn plagg som kan brukes på nytt igjen, sier Vikøren.

– Det andre er gjenbruk i den forstand at materialet fungerer helt fint, og kan brukes på nytt. Og den tredje er, for å forklare det litt enkelt, at plagget kuttes opp, og fibrene spinnes ut i nye materialer som det lages nye klær av.

For at hele forretningsmodellen til H&M skal bli sirkulær innen 2030, er gjenbruk ikke nok, forteller Vikøren. De ser derfor også på tiltak innen energi, vannbruk og krav til samarbeidspartnere.

Fra avfall til tekstil

Vikøren sier at bærekraft også må inn allerede i designprosessen, at de må designe for at et produkt skal kunne resirkuleres. Som et eksempel forteller hun at de i fjor begynte å bruke et nytt materiale som kommer fra sitrusfrukt.

– Juice-produksjonen har så vanvittig mye avfall, for alt skallet blir kastet. Nå har et selskap funnet ut hvordan de kan spinne ut tekstil fra disse sitrusskallene, sier Vikøren.

Etter å ha testet holdbarheten ble materialet brukt i en av H&Ms kolleksjoner.

– Vi tester ny teknologi hele tiden. Det er viktig at materialet holder, sier Vikøren.

– Hvis en genser er laget av et materiale som er så bærekraftig at du nesten kan spise det, men holder i ett år, så blir spørsmålet om det er bedre enn en genser som er laget av polyester og holder i ti år. Hva som er mest bærekraftig er matematikk, sier Vikøren.

Må tillate hverandre å begynne

H&M har flere ganger blitt kritisert for å markedsføre at de er miljøvennlige, samtidig som de selger masseproduserte klær. Vikøren forteller at det alltid er noen som kaller tiltakene de igangsetter for «grønn­vasking». Hun tror det er uheldig for andre bedrifters motivasjon til å prøve å bli mer bærekraftige. Hun forteller at H&M på ingen måte er i mål, men at de prøver å bruke musklene og størrelsen sin for å ta tak i en industri som er av de mest forurensende i verden. Hun tror at bedrifter som ikke har satt i gang noen tiltak i dag, blir nødt til å gjøre det i framtida.

– Man gjør det jo ikke fordi det er veldedighet eller at det skal se bra ut. Man endrer jo forretningsmodellen for at man skal overleve som selskap, sier Vikøren.

Opplever et genuint ønske

HK-leder Trine Lise Sundnes tror også at sirkulær økonomi vil bli viktig for handelsnæringen fremover.

– Bedriftene som vil gjøre det godt er de som kan fylle tomrommet mellom forbrukernes ønske om å ta det rette valget, og muligheten til å gjøre det, sier Sundnes.

Hun peker på at de ansatte i norsk varehandel er blant de som treffer Norges befolkning hyppigst, og at de derfor kan være med på å påvirke forbrukernes valg.

Sundnes er opptatt av at de ansatte får skolerings- og utdanningsmuligheter som setter fokus på bærekraftutfordringene.

– Det er et skrikende behov for å forbruke smartere, og at næringa tar ansvar både for varene som tas inn og også for avfallet som følger, sier Sundnes.

Med mer kompetanse tror hun at de ansatte både kan bidra til å endre forbruksvaner, og til å legge et press på leverandører ved at man kan stille krav til varene som skal tas inn.

– Tror du at noen bedrifter setter i gang tiltak for å kunne smykke seg med å være bærekraftige?

– Vi har erfart at det er mange som pynter seg med glansede brosjyrer. Men det har forbrukerne en tendens til å gjennomskue, sier Sundnes.

– Fra mitt ståsted virker det som at varehandelen har et genuint ønske om å gjøre noe.

Ikea satser på gjenbruk av møbler

På Ringsaker kan du selge den gamle Billy-bokhylla di.

SOLGTE SKAPET TILBAKE: Ingrid Lillesveen og Håkon Torve solgte tilbake et gammelt Ikea-skap til nettopp Ikea.

Martin Guttormsen Slørdal

Håkon Torve og Ingrid Lillesveen står med et fire år gammelt skap inne hos Ikea på Ringsaker. Planen er å selge det tilbake til butikken der de kjøpte det fra.

– Jeg har lyst på litt større plass og nå slipper jeg å kaste skapet. Det er bra for miljøet, sier Håkon Torve.

Som første Ikea-butikk i Norge har avdelingen på Ringsaker begynt med gjenkjøp av brukte Ikea-møbler. Kundene sender inn bilder og en beskrivelse av det de ønsker å bli kvitt. Er møblet i god stand, betaler Ikea deg omtrent 30 prosent av opprinnelig pris. I gjenbruksavdelingen selges møblene videre til nye eiere for samme sum, pluss moms.

Bernard Stangel, varehussjef på Ikea Ringsaker, forteller at tilbudet ble lansert sist høst, og at planen var å selge 500 brukte møbler på ett år. Det målet har de nådd for lengst.

Den eldste gjenstanden de har fått inn så langt er vitrineskapet Milano fra 70-tallet. Det ble opprinnelig kjøpt på Slependen, før det flyttet rundt i landet, havnet på gjenbruksavdelingen på Ikea Ringsaker, og ble solgt videre her, forteller Stangel.

– Målet vårt med gjenbruksbutikken er ikke å tjene penger, men å redusere mengden av det vi kaster i samfunnet. Punktum, sier han.

Inne i varehuset på Ringsaker finner vi HK-medlem Kai Åge Jonsen. Han jobber på «recovery»-avdelingen, hvor de reparerer blant annet de møblene som skal selges på nytt. Jonsen forteller at han har bidratt med sine erfaringer til Ikea i Trondheim, der de også har startet opp med å kjøpe tilbake gamle møbler fra kundene.

– Det er kjempeartig å lære bort til andre varehus hvordan vi gjør det her, sier Jonsen til HK-Nytt.

LÆRER BORT: HK-medlem Kai Åge Jonsen lærer bort til andre Ikea-varehus hvordan gjenbruksavdelingen på Ringsaker drives.

Martin Guttormsen Slørdal