Tri Willy Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Sjøfolk mener det blir forskjellsbehandlet. Arbeidsmiljøloven på land har blitt bedret mange ganger de siste åra, men det samme har ikke skjedd med loven for skipsarbeiderne.

På land er det for eksempel forbudt med arbeidskontrakter som ikke garanterer noen timers arbeid. Dette skaper usikkerhet for arbeiderne og kalles nulltimerskontrakter. Til sjøs er dette fortsatt lov.

Nå ønsker regjeringen å rette opp skjevhetene.

– Det veldig positivt at regjeringen nå tar tak i dette, noe Sjømannsforbundet har bedt om gjentatte ganger, sier leder i Norsk Sjømannsforbund Kurt Inge Angell.

Juridisk hengemyr

Mange vet nok ikke at arbeidere i Norge har ulike lover for arbeidsmiljøet:

• På land har vi Arbeidsmiljøloven (AML) som setter spillereglene for arbeiderne.

• På sjøen er det Skipsarbeidsloven (SAL) og Skipssikkerhetsloven (SSL) gir spillereglene for skip og mannskap.

Skipsarbeiderloven kom i 2013, og ble delvis harmonisert med den «landbaserte» arbeidsmiljøloven. Siden den gang har loven på land blitt forbedret en rekke ganger, mens loven for skipsarbeiderne ikke har blitt endret like ofte.

– Skipsarbeidsloven henger dessverre ikke med i tiden og sjøfolks rettigheter har bevegd seg sakte, men sikkert dypere ned i en juridisk hengemyr, sier advokat i Norsk Sjømannsforbund, Terje Hernes Pettersen.

Han var selv med å skrive lovproposisjonen for Fiskeri- og Næringsdepartementet i 2012.

Avstanden øker

Formålet med Skipsarbeidsloven har vært at sjøfolk skal ha de rettigheter som øvrige arbeidstakere har etter Arbeidsmiljøloven og så langt som mulig bringe sjøfolks rettigheter på det samme nivå. Men avstanden øker, mener Pettersen.

Siste endring i AML trådte i kraft 1. januar 2024. Da fikk alle andre arbeidsfolk enn sjøfolk forbedrede rettigheter.

 – Siden 2013 er Arbeidsmiljøloven blitt endret cirka 25 ganger. På samme tid har SAL bare endret seg fem ganger. Blant endringene som er vedtatt i arbeidsmiljøloven er eksempelvis forbud mot trakassering og mobbing, sier Pettersen.

Det er ingen grunn for at sjøfolk ikke skal beskyttes mot trakassering på jobb, slik som en landansatt, påpeker Pettersen.

Andre endringer i AML og ikke i SAL er blant annet:

• Aldersgrensen er hevet til 72 år (70 år i Skipsarbeidsloven)

• Krav til arbeidsavtaler, deriblant forbud mot «nulltimerskontrakter»

• Styrkede rettigheter i konsern (drøftelser, fortrinnsrett, rett til passende arbeid i konsernet). Dette handler blant annet om at de som jobber i konsern skal kunne forhandle direkte med den øverste eieren, ikke bare direktøren i et lite datterselskap.

• Innstramming i bruken av midlertidig ansettelse

• Innleie av arbeidskraft er blitt begrenset og delvis forbudt

• Regler om verneombud / verne- og miljøutvalg er forsterket

• Reglene for ansatte som vil varsle er endret tre ganger med bedre rettigheter for arbeidstakere

– Ingen av de nevnte rettighetene er innført i Skipsarbeidsloven. De fem gangene SAL har endret seg siden den kom har vært for å følge internasjonale forpliktelser, sier Pettersen.

Større konsekvenser i AML

Brudd på AML gir også større konsekvenser enn brudd på SAL. Mens det er et maksbeløp på 1.7 millioner (15G) for brudd på Skipsarbeidsloven, kan brudd på AML medføre bot på over seks millioner (50G).

Med basis i Hurdal-plattformen har Støre-regjeringen foretatt 8–9 lovendringer med forbedringer av arbeidstakeres rettigheter i arbeidsmiljøloven. Skipsarbeidsloven er kun endret én eneste gang under sittende regjeringen. I brevet ber LO om forbedring av Skipsarbeidsloven og Skipssikkerhetsloven.

– Dette er noe arbeidstakerorganisasjonen har bedt om i lang tid, sier Kurt Inge Angell leder av Sjømannsforbundet.

Ny teknologi

Angell mener at ny teknologi som autonome fartøy har potensial til å forandre mye av arbeidshverdagen til sjøs, dermed må lover og regler følge etter.

Dette har regjeringen tatt innover seg. Nå ønsker de å rydde opp til sjøs, og vil sette ned et offentlig lovutvalg som skal evaluere og revidere skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven.

– Vi er enige i at tiden er moden for en evaluering og revidering. Det har vært en stor utvikling i maritim næring, både innen digitalisering og grønn omstilling. Ny teknologi, drivstoff og autonomi introduserer nye løsninger, og det krever et oppdatert maritimt regelverk, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

I utvalgsarbeidet er det naturlig at sjøfolks rettigheter etter maritimt regelverk evalueres, og at man i arbeidet ser hen til krav og rettigheter i arbeidsmiljøloven, mener Næss.

Partene skal med

Regjeringen vil nå gå i gang med å utarbeide et mandat, opplyser næringsdepartementet.

– I det offentlige lovutvalget vil det være naturlig at eksperter, arbeidstaker- og arbeidsgiversiden og næringen deltar. I tillegg vil det opprettes en referansegruppe bestående av et bredere utvalg representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, fortsetter Næss.

Foto: NFD / David Berg Tvetene

– Vi var bekymret for at det bare skulle være et ekspertutvalg. Det er en gledelig nyhet at alle parter får delta, sier NSF-leder Angell.

Dette er meget positivt, mener NSFs advokat Terje Hernes Pettersen, og gir honnør til regjeringen.

– Jeg håper dette arbeidet ikke vil ta så lang tid, slik at sjøfolk også får krav på rettigheter og beskyttelse som arbeidere på land. Vi mangler folk i den maritime næringen. Vi må lage et lovverk som kan gjøre det attraktivt for de unge å velge maritime yrker, sier Pettersen.