Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Da Unio-leder Ragnhild Lied innledet på Unios kongress onsdag ettermiddag, var det med et kraftig angrep på hvordan frontfagsmodellen fungerer.

Modellen klarer ikke å sikre nok arbeidskraft til offentlig sektor og gir også lav lønn for mange av Unios medlemmer, sa hun.

Til tross for at det er 20 år siden Unio ble stiftet, er dette deres første kongress. Den var planlagt over to dager på Sundvolden, men på grunn av korona-situasjonen blir hele kongressen gjennomført digitalt.

Unio er den nest største hovedorganisasjonen på arbeidstakersida. De organiserer først og fremst arbeidstakere med høyskole- og universitetsutdanning innen offentlig sektor. De fire største forbundene er Norske sykepleierforbund, Utdanningsforbundet, Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet.

Streik

Det har over flere år bygget seg opp en misnøye i Unio med at spesielt lærer- og sykepleierlønningene, etter deres syn, har blitt hengende etter utviklingen i privat sektor. Under årets mellomoppgjør streiket både lærere og sykepleiere. Det er ventet at det kommer til å bli tøffe tak under oppgjøret neste år også.

Med frontfagsmodellen menes at det er det økonomiske resultatet i lønnsoppgjøret for eksportindustrien som skal sette standarden for lønnsoppgjøret. De andre sektorene skal holde seg innenfor denne ramma. Dette har ifølge Lied ført til at lønnsutviklingen i offentlig sektor har blitt hengende etter og fører til at den i dag mangler ansatte.

Hun viste også til at den økonomiske rammen for frontfaget var satt for lavt i 2020, og hun mente at dette også var tilfelle i år. Det betyr at hvis offentlig sektor holder seg innenfor den økonomiske rammen, vil lønnsveksten i privat sektor være høyere enn i offentlig sektor.

Største nedgangen i kjøpekraft siden krigen

– Når en da i tillegg ser at prisveksten i år kommer til å bli mye høyere enn det som ble anslått i mars, vil det føre til at utdanningsgruppene i offentlig sektor vil få en klart svekket kjøpekraft, kanskje den største nedgangen i kjøpekraft siden krigen, sa Lied.

Hun gjorde også et poeng av at frontfaget ga LO og NHO, og Fellesforbundet og Norsk Industri svært stor politisk makt gjennom å ha kontroll over frontfagsoppgjøret. Lied mente at arbeidsgiverne i offentlig sektor «takket og bukket» for frontfagsmodellen, at de ikke var villige til å ta hensyn til sine egne ansatte og brukerne av offentlige tjenester.

Lied fikk stor oppslutning om kritikken av frontfaget. Etter Unio-lederens innledning dreide diskusjonen mer om hvordan en skulle angripe den.

Det var en tydelig skillelinje i debatten mellom Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet.

Hvor hard kritikk

Rolf André Oxholm fra Sykepleierforbundet mente at det ikke var nok å kritisere hvordan frontfaget praktiseres. Unio må også komme med en tydeligere kritikk av selve frontfaget enn det som lå i forslaget som ble fremmet for kongressen.

Oxholm fikk straks svar fra leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Han mente det er praktisering av dagens modell som er helt feil, at det er mulig å oppnå lønnsvekst for utdanningsgruppene i offentlig sektor hvis frontfagsmodellen praktiseres annerledes. Han mente at hvis en skjerper retorikken, så vil Unio få krefter mot seg som de ikke trenger å ha som motstandere.

Det kom inn en del endringsforslag i debatten. Det førte blant annet til en diskusjon om hvordan en skal understreke kjønnsperspektivet. 

Kongressen fortsetter i morgen, torsdag. I tillegg til vanlige organisasjonssaker som valg, skal kongressen behandle en uttalelse om klima og miljø, en om beredskap og en om den politiske situasjonen.

Her kan du lese hele forslag til uttalelsen «Den norske modellen for lønnsdannelse».