Marius Helge Larsen

marius.helge.larsen@ntb.no

Til tross for en økning, er nivået fortsatt 17 milliarder kroner lavere enn under Stoltenberg-regjeringen i 2013, ifølge tall fra Finansdepartementet.

– Jeg tror folk blir overrasket over dette, fordi høyresiden har klart å skape et bilde av at skattene i Norge har økt enormt mye. Mens realiteten er jo at de over tid har blitt kuttet, og at Solberg-regjeringen kuttet skattene så mye at det Støre har gjort, ikke når mer enn halvveis opp, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til NTB.

«Skattesjokk» er blant ordene høyresiden ofte bruker om regjeringens politikk, senest i spørretimen i Stortinget onsdag.

Lavere nivå

I forbindelse med statsbudsjettet for i år ba Rødt Finansdepartementet om å regne ut hvor mye skattenivået har endret seg siden 2013.

Altså siden de rødgrønne sist styrte, gjennom åtte år med Solberg-regjeringen og deretter fire år med budsjetter fra Støre-regjeringen.

«Skatte- og avgiftslettelsene under Solberg-regjeringen summerer seg til i overkant av 44 mrd. 2025-kroner. Skatte- og avgiftsøkningene under denne regjeringen til og med forslaget til 2025-budsjett summerer seg til i overkant av 11 mrd. 2025-kroner. I tillegg kommer om lag 16 mrd. 2025-kroner fra økt skatt på grunnrentenæringer, til sammen om lag 27 mrd. 2025-kroner», var svaret fra departementet.

Det betyr at skattenivået i dag er 17 milliarder kroner lavere enn da Jens Stoltenberg og hans rødgrønne regjering styrte Norge i 2013.

– Svartmalingskampanje

– Høyresiden og NHO driver en vanvittig svartmalingskampanje om at det er helt forferdelig i Norge, sier Sneve.

Hun viser til at investeringsnivået og overskuddene i private bedrifter er gode.

– Når man diskuterer skattenivå nå, så får man det ofte til å høres ut til at 17 milliarder ville ta livet av verdiskapning i Norge og gjort det til et helt forferdelig sted å være. Men jeg tror alle vil mene det var levelig under Stoltenberg-regjeringen, og vi hadde selskaper og investeringer også da, sier Rødt-lederen.

Kutt i inntektsskatt, økning i formuesskatt

Beregninger fra Finansdepartementet viser altså at Støre-regjeringen har økt skattene og avgiftene med 27 milliarder kroner i perioden 2021–2025.

Formuesskatten har økt med 10,3 milliarder kroner. Grunnrenteskattene har økt med 16 milliarder kroner. Samtidig er utbytteskatten økt med 6,3 milliarder kroner, mens inntektsskatten er kuttet med 10,5 milliarder kroner.

– Det brede laget i befolkningen har vesentlig lavere skatt nå enn da jeg satt i regjeringen til Stoltenberg. Vi har redusert inntektsskatten, og den er cirka 11 milliarder kroner lavere nå enn da Erna Solberg og Siv Jensen laget budsjettene, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.

Han var landbruksminister i Stoltenberg-regjeringen i 2012–2013.

– Henger ikke sammen

Vedum sier seg langt på vei enig med Rødt i at høyresiden svartmaler situasjonen.

– Snakket om et skattesjokk henger ikke sammen, og det er bare retorikk. Vi har i hovedsak økt to ting, det er grunnrenteskatt, som i stor grad betales av kraftselskaper som Lyse, Hafslund og Statkraft. Vi mente at når de tjente så mye på høye strømpriser, at det er riktig at de betaler mer inn. Og så har vi en høyere formuesbeskatning, det er riktig, sier han.

– Men vi har redusert inntektsskatten mer enn vi har økt formuesskatten, legger han til.

Høyre slår tilbake

Opposisjonen, i form av Høyres finanspolitiske talsperson Tina Bru, er uenig i at de driver med svartmalingskampanje.

– Støre-regjeringen har krevd inn 120 milliarder kroner mer i skatt i sin periode. Skatteøkningene har skjedd på en helt uforutsigbar måte, med midlertidige skatter, skatter med tilbakevirkende kraft og skatter som endres i siste liten, mener Bru.

Høyre-politikeren kommer med et stikk i retning Martinussen og Vedum.

– At Rødt ikke forstår at et høyt skattenivå er skadelig for norsk jobbskaping, illustrerer først og fremst at de er et kommunistisk parti. At Vedum og Senterpartiet deler Rødts virkelighetsforståelse, synes jeg er urovekkende.