Skjerper kravene til bruk av lærlinger i offentlige oppdrag
Regjeringen skjerper kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige.
Norge kommer til å mangle 90.000 fagarbeidere i løpet av kort tid.
Leif Martin Kirknes
Saken oppsummert
helge@lomedia.no
Målet er helt klart å skape flere læreplasser og fagutdannede.
LO-sekretær Trude Tinnlund mener det er en god start å starte med å stille kravene til det offentlige.
Men hun legger ikke skjul på at klausulen kunne vært enda strengere.
Kunnskapsdepartementet skal evaluere effekten av endringene, som vil gi et grunnlag for å vurdere ytterligere forsterkninger av klausulen i framtida.
Det mener Tinnlund blir en viktig prosess, som kan resultere i en enda større forsterkning av klausulen.
90.000 fagarbeidere
Forslag om en nasjonal læreplassgaranti var en valgkampsak i 2021.
NHO og Virke har motsatt seg en lovfestet rett til læreplass der bedriftene pålegges å ta inn lærlinger. LO og Arbeiderpartiet, på sin side, har vært tydelig på at de vil ha en læreplassgaranti.
Hvert år er det rundt 6000 søkere som ikke får læreplass. Behovet for lærlinger er langt større. Norge kommer til å mangle 90.000 fagarbeidere i løpet av kort tid.
– En forutsetning for å løse dette problemet er å se på muligheter for å få flere faglærte og legge til rette for det, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til FriFagbevegelse.
Hun mener mangelen på faglærte ikke bare har med læreplasser, men også bransjenes rekruttering å gjøre.
Hun synes likevel det er fornuftig å starte med det offentlige.
Minst én lærling
Regjeringen viderefører kravet om minst én lærling når bedrifter inngår kontrakter med det offentlige.
I tillegg må nå minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger. I praksis betyr det at større kontrakter får krav om å ha flere enn én lærling.
– Dagens krav til lærlinger skiller ikke på store og små oppdrag. Nå får vi en enda mer treffsikker forskrift som sikrer at antall lærlinger øker med størrelsen på kontraktene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.
Kravet gjelder i bransjer hvor det er klart flere søkere til læreplass i et utdanningsprogram enn antallet inngåtte lærekontrakter.
Det er presisert i forskriften at «særlig behov» innebærer at det er mer enn 10 prosent av søkerne som står uten en læreplass innenfor et utdanningsprogram.
– Jeg vil takke partene i arbeidslivet, NHO, LO og KS for en god prosess. Det har vært helt avgjørende for at vi i dag har landet på disse nye bestemmelsene, sier Nordtun.
Forskriftsendringen gjelder fra 1. august 2025.
– Stadig flere søker yrkesfag, og det er et stort behov for fagarbeidere i mange bransjer. Sjansene for å fullføre med fag- og svennebrev er større for de som har en læreplass. Jeg mener det er en selvfølge at bedrifter som jobber for det offentlige skal ta ansvar og ha med lærlinger på oppdragene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.
Slik blir den nye forskriften
§ 6. Plikt til å stille krav om bruk av lærlinger
• Oppdragsgiver skal i sine kontrakter stille krav om at leverandører er tilknyttet en lærlingordning, at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger, og at minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten skal være en lærling.
• Plikten gjelder kun i bransjer hvor det er særlig behov for læreplasser.
Særlig behov for læreplasser foreligger dersom underdekningen på læreplasser er mer enn ti prosent av søkertallet til læreplasser innenfor et utdanningsprogram.
• Plikten gjelder når kontraktens hovedelement omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev.
• Plikten gjelder ikke når kravet må anses som uforholdsmessig etter kontraktens innhold, omfanget av arbeidet der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev eller andre forhold.
• Oppdragsgiver skal i kontrakten forbeholde seg retten til å gjennomføre nødvendige sanksjoner, dersom leverandøren eller eventuelle underleverandører ikke etterlever kravene som er stilt etter første ledd. Sanksjonen skal være egnet til å påvirke leverandøren eller underleverandøren til å oppfylle vilkårene.
• Någjeldende § 7 oppheves.
780 milliarder
Offentlig sektor kjøper i dag varer og tjenester for rundt 780 milliarder kroner i året, og har dermed stor innkjøpsmakt.
Lærlingklausulen skal sikre at bedriftene som får offentlige kontrakter må ha lærlinger.
– Arbeids- og næringslivet gjør en kjempeinnsats for å sikre framtidens kompetanse. Men potensialet er mye større, sier Nordtun.
Klausulen slik den er i dag har hatt effekt, men fungerer ikke godt nok, viser en rapport fra Oslo Economics.
Kravet til lærlinger kan nemlig oppfylles ved at bedrifter ansetter en lærling, men at lærlingen i liten grad får være med på arbeidsplassen og gjenbrukes i ulike kontrakter uten å delta i arbeidet.
Arbeidslivets parter har gjennom dialog vært med på prosessen som har ført til en ny lærlingeklausul.
