Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Et klart flertall av LOs medlemmer stemte rødgrønt. De fem partiene på venstresiden ville fått til sammen 114 mandater – 26 flere enn det som ble resultatet i valget.

I Opinions undersøkelse om hva LOs medlemmer stemte ved stortingsvalget, får Ap, SV og Rødt 96 mandater.

Det er mer enn nok for å komme i posisjon.

– Dette viser at medlemmene ved stortingsvalget overoppfylte LO-kongressens mål om et rødgrønt flertall på Stortinget og en regjering ledet av Arbeiderpartiet, sier LO-nestleder Are Tomasgard til FriFagbevegelse.

Arbeiderpartiet fikk snaut 34 prosent av stemmene til LOs medlemmer. For fire år siden var oppslutningen på drøyt 36 prosent, ifølge tallene til Valgforskningsprogrammet ved Universitetet i Oslo.

Enklere for Støre

Hvis LOs medlemmer fikk bestemme, ville det ha blitt enklere for Støre og hans folk å bevege seg i det politiske landskapet på Stortinget de neste fire årene.

– Uten innsatsen fra tusenvis av tillitsvalgte og aktivister i fagbevegelsen, som mobiliserte vanlige arbeidsfolk til å stemme for verdiskaping, fordeling og gode velferdsordninger, er det ikke sikkert vi hadde klart å dra dette i land, påpeker Tomasgard. 

Ap er fremdeles størst i LO, men bortsett fra bunnåret 2001 har partiet aldri hatt lavere oppslutning i fagbevegelsen de siste 60 årene, ifølge Valgforskningsprogrammet. 

– Det må være et mål for fagbevegelsen at oppslutningen om partiet skal være enda høyere ved neste valg, sier Tomasgard.

LO: – Ap må jobbe hardt

– 34 prosents oppslutning for Arbeiderpartiet i LO er like fullt klart høyere enn valgresultatet på 28 prosent, sier Tomasgard.

Han er fullt klar over at Ap må jobbe hardt for å overbevise enda flere av LOs medlemmer.

– LO-kongressens vedtak om en Ap-ledet regjering, hviler ikke bare på en erkjennelse om at Ap er det partiet som står LO nærmest, men også at et troverdig rødgrønt alternativ må ha ett sterkt og førende parti, sier han.

Frp har 1 av 5 i LO

Frp har på sin side aldri vært større i LO og var ved valget denne høsten nest største parti i organisasjonen, med en oppslutning på drøyt 20 prosent.

De var tydeligvis ikke skremt av utsiktene til en regjering med Frp-lederen som statsminister, noe som underbygges av at bare 7,9 prosent stemte på Høyre.

– Jeg tror at svært mange LO-medlemmer ser at Arbeiderpartiet fortsetter å sløse vekk milliarder på bistand, innvandring, havvind og symbolske klimatiltak, mens det kuttes i kjerneoppgaver som skole, helse eldreomsorg, politi og forsvar, sier Sylvi Listhaug i en e-post til FriFagbevegelse. 

Derfor er Frp store

Ved stortingsvalget i 2021 – da den borgerlige regjeringen som Frp var en del av i sju år, fikk avløsning – var andelen LO-medlemmer som stemte Frp nede i 8,3 prosent, viser tallene fra Valgforskningsprogrammet.

Listhaug mener det må være irriterende for «alle LO-medlemmer som ikke stemmer Arbeiderpartiet» at «deres medlemspenger går til å finansiere et parti de ikke støtter». Forholdet mellom LO og AP er «et samrøre uten sidestykke», hevder hun.

Frps størrelse skyldes i stor grad at de gjør «rent bord» på høyre fløy. De borgerlige velgerne i LOs medlemsmasse har stort sett forflyttet seg mellom Høyre og Frp. Når Frp i 2025 stakk av med så mange av de borgerlige velgerne, har de hovedsakelig hentet dem fra Høyre.

Endrer ikke kurs

– At mange av LOs medlemmer har et annet syn enn flertallet, og ikke i tilstrekkelig grad føler at Ap og de andre rødgrønne partiene er et alternativ for dem, skal vi ta alvorlig, sier LO-nestleder Are Tomasgard.  

Med et par unntak har Høyre og Fremskrittspartiet ligget på rundt 27–28 prosent i LO siden årtusenskiftet. Det er tilfelle også i år. Høyre og Frp får sammen 28,1 prosent.

– Alle våre medlemmer som stemmer på andre partier, har sine gode og legitime grunner for å gjøre det, sier Tomasgard.

LO vil bruke det fagligpolitiske samarbeidet med Ap til å få disse medlemmene i tale.

– Det handler ikke om å endre ideologisk kurs for LO eller Ap, men om å bringe stemmer og synspunkter fram. Det er vi som skal være arbeidsfolks talerør i samfunnet, og den jobben tar vi svært alvorlig, påpeker Are Tomasgard.