Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Tirsdag og onsdag er svært mange forsvarsøyne rettet mot Høyesterett. Da avgjøres den store pensjonsstriden, som har versert siden 2017.

Den endelige dommen i Høyesterett er ventet om tre til fire uker.

– Taper vi blir det full fyr i Forsvaret, sier forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), Torbjørn Bongo til FriFagbevegelse.

Pensjon av hele lønna

I flere år har de ansatte i Forsvaret kjempet for å få pensjonsopptjening av hele lønna.

For mange ansatte er ikke tillegg for blant annet øvelser, seilaser og vakttjeneste telt med som grunnlag for pensjon.

LOs juridiske avdeling fører saken for Charles Blålid, mannen som har gitt pensjonsstriden et ansikt sammen med et medlem av Befalets Fellesorganisasjon (BFO).

NOF har forberedt saken helt siden 2017. For Blålid startet kampen i 2018, da han klagde pensjonsvedtaket sitt inn for Trygderetten.

Siden har det altså gått sju år.

– Det har vært slitsomt, ja. Veldig slitsomt, sier Charles Blålid til FriFagbevegelse.

Det står om Blålid skal få 66 prosent av halve sin lønn – eller 66 prosent av hele sin lønn, som han har gjort krav på.

– Det er snakk om veldig mye penger. Og det gjelder alle som er ansatt i Forsvaret. Det er kanskje snakk om 250 til 300 millioner kroner i året, sier Blålid.

Vant i trygderetten

Blålid vant i Trygderetten, men saken ble anket til neste rettsinstans.

Også lagmannsretten fastslo at Blålid har rett til full pensjonsuttelling på tilleggene han hadde i stillingen sin hos Kystvakten.

Saken ble anket igjen. Tirsdag og onsdag møter dermed Statens pensjonskasse ved regjeringsadvokaten partene i Høyesterett.

Andreas Van Den Heuvel fører saken for NOF og Blålid, mens Oddvar Lindbekk fører saken for BFO i Høyesterett

Sakskomplekset gjelder beregning av pensjon etter fartøy- og vakttjeneste i Forsvaret. Altså om tillegg i lønna skal inngå i pensjonsgrunnlaget etter Lov om Statens pensjonskasse.

Det står om en andel av lønna som er tillegg gitt etter Arbeidstidsavtalen i Forsvaret, en kompensasjon for alt arbeid som pågår utover normal arbeidstid, men som ikke har gitt uttelling på pensjonen.

Store summer

For mange forsvarsansatte står det om store summer, og tillitsvalgte i Forsvaret har uttalt at dette er en alvorlig utfordring når man skal rekruttere folk til Forsvaret – og beholde dem.

Da saken ble vunnet i lagmannsretten, var det en stor dag for Charles Blålid.

– Ikke bare for meg, men alle ansatte i Forsvaret og ikke minst for nasjonen Norge. Denne dommen har stor betydning for rikets sikkerhet. Rettferdigheten har seiret, og jeg heiser mitt flagg i stolthet, uttalte den pensjonerte orlogskapteinen.

Store konsekvenser

Resultatet som Høyesterett kommer fram til, er ikke bare interessant, men får enorme konsekvenser for pensjonen til landets forsvarsansatte.

– Det er kanskje den aller største interne prosessen vi noensinne har hatt. I verste fall, hvis vi taper, vil det ta full fyr i hele Forsvaret, sier forbundsleder i NOF, Torbjørn Bongo, til FriFagbevegelse.

Den pensjonerte orlogskapteinen Charles Blålid er altså mannen som har frontet saken. Da han vant i Lagmannsretten sa dommen at «når det gjelder fartøytillegg vurderer lagmannsretten det slik at det å gjøre tjeneste til sjøs i stilling som skipssjef må anses som en helt nødvendig del av stillingen.

Det gir liten mening at det skulle være mulig å bli beordret til en slik stilling, men samtidig bli fritatt for sjøtjeneste. Tillegget er uløselig knyttet til stillingen som skipssjef, altså slik stilling som Blålid var tilsatt i».

4.000 i måneden

Da Blålid vant saken i Trygderetten i 2017, tilsa en rask beregning at dommen ville øke pensjonen hans med rundt 4000 kroner i måneden, pluss etterbetaling.

Bongo har god tro på at Blålid vil vinne fram også i Høyesterett. Hvis så skjer, er det et ras av saker som ligger og venter til behandling i Trygderetten.

Bongo synes det er synd at Regjeringsadvokaten, på vegne av Statens pensjonskasse, anket saken fra lagmannsretten, samtidig som han forstår at saken har en stor prinsipiell betydning.

Stortinget var også veldig tydelig da de vedtok langtidsplanen i 2024, om at det må ryddes opp i dette.

Saken kan få stor tilbakevirkende kraft, og det vil skape en enorm ryddejobb når dette er landet.