Steinar Schjetne

steinar.schjetne@ntb.no

Senterpartiet foreslår lettelser for over 10 milliarder kroner.

– Dette er motsatsen til Høyre, som har formuesskatt som hovedprioritet. Jeg mener hovedprioriteten må være arbeidsfolk, sier Senterparti-lederen.

Ved starten på en valgkamp som kan ende i at det rødgrønne flertallet får avløsning, varsler Trygve Slagsvold Vedum at Sp vil gå inn for nye skatte- og avgiftskutt for å lette situasjonen ytterligere for arbeidstakere og bedriftene de jobber i.

Pengene henter han fra noe så sjeldent som et økt økonomisk handlingsrom på rundt 20–30 milliarder kroner i årene som kommer.

Folk ikke formuesskatt

Innretningen på avgifts- og skattelettelsene partiet ønsker, skal videreføre og forsterke den linjen Sp førte i regjering:

* Skattelette på inntekt for arbeidsfolk med lavere og midlere lønninger.

* Avgiftslettelser som griper inn i hverdagen til folk flest.

* Skatte- og avgiftsgrep som skal bidra til at flere unge kommer seg ut i arbeidslivet.

Vedum avviser derimot å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital, men mener det kan være rom for å se på hvordan man setter skatteverdien på driftsmidler, som traktorer og gravemaskiner.

Til helga samler han partifellene til landsmøte i Haugesund. Da går startskuddet for den lange valgkampen.

Sp sliter kraftig på meningsmålingene etter å ha forlatt regjeringen i vinter. Partiet er nede på 4,9 prosents gjennomsnittlig oppslutning på meningsmålingene i mars, ifølge Poll of polls.

Økte oljeinntekter

Den tidligere finansministeren har tatt med seg NTB, Maskinentreprenørenes forening (MEF) og en utskrift fra perspektivmeldingen 2024 til en byggeplass i Oslo.

Grafen Vedum har printet ut, viser at det såkalte inndekningsbehovet – avstanden mellom utgifter og inntektene i statsbudsjettet – avtar fra nå og til et stykke ut på 2030-tallet.

Årsaken er vesentlig større kontantstrøm fra olje- og gassnæringen. Tilførselen til oljefondet antas å øke fondsverdien de nærmeste årene og muliggjør økte uttak, ifølge Finansdepartementet.

Framskrivingene i meldingen er basert på modellberegninger og er beheftet med stor usikkerhet, både hva gjelder fondsverdien, kronekursen og befolkningsutviklingen, understreker departementet.

Uansett hvem som sitter i regjering, kommer det økte handlingsrommet til å bli brukt, det ligger i sakens natur, mener Vedum. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal benytte oss av muligheten, men hva vi bruker den til.

Flere folk i jobb

– Det som er den største enkeltutfordringen vi har, er å få flere folk inn i arbeid. Vi trenger enda flere folk i jobb, for å få opp sysselsettingen og verdiskapingen. Det kan være gjennom direkte rettede grep – som det vi gjorde for anleggsbransjen – men også andre typer skattefradrag og tiltak for folk med vanlige inntekter, sier Vedum.

Han får ros fra administrerende direktør Julie Brodtkorb i MEF for blant annet å ha gitt avgiftslette på anleggsdiesel, endring i momssystemet og reisefradrag for dem som jobber lang hjemmefra og bor på brakke.

De offentlige utgiftene skal imidlertid skyte i været, parallelt med at antallet pensjonister øker kraftig, når perspektivet strekker seg litt lengre enn til midten av 2030-tallet.

Når petroleumsinntektene i samme periode kommer til å tørke inn, går inndekningsbehovet kraftig opp og handlingsrommet blir tilsvarende innskrenket.

Men det mener Vedum vi får forholde oss til senere – også om det skulle innebære at skatte- og avgiftslettelsen han ønsker seg nå, viser seg å bli midlertidige.

Med flere folk i arbeid, vil dessuten skatteinntektene til staten også øke.

Vedum vil vente

– Når inndekningsbehovet går over på plussiden, så får man heller ta den diskusjonen da. Når vi nå ser at det økonomiske handlingsrommet vil være større enn vi har vært vant til, så mener jeg at noe av det vi bør bruke det på, er nettopp skattetiltak som gjør at flere folk får jobb, sier Vedum.

Den daværende Ap-Sp-regjeringen satte seg fore å få 150.000 flere folk i jobb innen 2030.

– Hva med behovet for å ruste opp forsvaret og forbedre Norge og Europas sikkerhet?

– Langtidsplanen for forsvarssektoren ligger inne i framskrivingene. Forsvarsløftet på 1600 milliarder kroner ligger inne allerede, sier Vedum.

– Er det egentlig mulig å opprettholde en politikk med store kutt i statens inntekter uten også å kutte i velferdstjenestene på lengre sikt?

– En av grunnene til at utgiftene går veldig opp til folketrygden, er at folk som er i arbeidsfør alder, ikke jobber. Så det å få ned den kostnadsdriveren, er viktig.