Otto von Münchow

fontene@lomedia.no

Hver gang hun ble flyttet, tenkte Svåsand «dette blir mitt hjem». Hver gang ble drømmen knust. Hun fant aldri den familietilhørigheten hun lengtet etter. Det verste var hennes egne tanker om at det kanskje, når alt kommer til alt, var hennes egen skyld.

– Det var helt forferdelig. Jeg visste ikke hvem sin feil det var. Jeg fikk bare vite «å gud for en unge du er», forteller Svåsand.

Nå vil hun hjelpe andre fosterbarn slik at de skal slippe å oppleve det samme. Sammen med Thea Patterson (17) og Frida Korff (17) har hun etablert ungdomsbedriften Kjærlighetsbarna. Målet er å skaffe flere fosterhjem i regionen og informere om hva det innebærer å ta til seg et fosterbarn.

Ungdomsbedriften er startet opp som en del av faget entreprenørskap, som jentene tar ved Odda videregående skole.

Fjerner fordommer

– Det er så mange fordommer knyttet til det å være fosterbarn. Det er ikke noe man snakker om. De voksne tør ikke spørre fordi de ikke vil støte barna, sier Svåsand til Fontene.

– Men hvis du bare spør på rett måte, vil fosterbarn føle en stor lettelse over å kunne snakke ut om sine tanker og det de kjemper med. Det ligger en støtte i at folk spør.

De tre ungdommene samarbeider tett med barnevernet. Barnvernsleder Elin Fossåen Rullestad synes det er veldig positivt at Julia Celina Aase Svåsand har vist sitt ansikt utad. Også hun er opptatt av å bryte ned tabuer.

– Mange tror at det er utfordrende med ungdommer i fosterhjem. Men Julia viser at det slett ikke trenger å være slik. Hun er ikke alene om å være en flott og robust jente, sier Rullestad, som selv har hatt Svåsand boende i perioder fordi ikke det fantes andre muligheter.

KURS: Kjærlighetsbarna vil jobbe for at fosterforeldre skal forberedes godt. Alle bør få Pride-kurs (Parent Resources for Information, Development, and Education), mener de.

Otto von Münchow

Helt uforberedt

Mangel på fosterhjem var grunnen til at Svåsand ble omplassert så mange ganger før hun endelig flyttet på egen hybel som 17-åring. Halvparten av hjemmene hun ble plassert i var midlertidige. Resten var hos familiene til venninner og slektninger. Ingen av familiene hadde tatt kurs på forhånd, og plasseringene kom ofte på kort varsel.

– Alle jeg kom til hadde gode intensjoner, men de ante ikke hva de gikk til. Overgangen kom som et sjokk for alle, husker Svåsand.

Kjærlighetsbarna vil jobbe for at fosterforeldre skal forberedes godt. Alle bør få Pride-kurs (Parent Resources for Information, Development, and Education), mener de.

Et mellomledd

Kjærlighetsbarna skal informere foreldre og bistå i kontakt med Nav og barnevernet. Ikke minst skal de jobbe for at barna blir hørt.

Svåsand er klar på at hun ikke har teoretisk kompetanse, men der hun kan bidra, er å se det hele fra ungdommens perspektiv.

Kjærlighetsbarna fått mye mediedekning lokalt, og blir invitert til å holde foredrag og å snakke om fosterbarns behov.

– I løpet av det siste halvåret er det flere som vurderer å bli fosterforeldre i Odda. Vi vet ikke om vi kan ta æren for det, men vi håper jo at vi har bidratt, sier Thea Patterson.

I skrivende stund deltar Kjærlighetsbarna i fem konkurranser om å bli den beste sosiale bedriften i Hordaland fylke.