NTB

En lite kjent effekt av brexit er at kontingenten Norge må betale for å være med i ulike EU-fond og EU-byråer, blir høyere.

Det skyldes en fordelingsnøkkel der prinsippet er at det norske bidraget skal utgjøre en like stor andel av totalbudsjettet som Norges økonomi utgjør av EØS-områdets samlede økonomi. Denne regelen er definert i EØS-avtalens artikkel 82.

Nå som Storbritannia er ute av EU, er den samlede EØS-økonomien mindre. Dermed fyller Norge en større del av kaka.

Målt i 2018-tall er det snakk om en økning fra 2,21 til 2,62 prosent. Det viser en oversikt NTB har fått tilgang til fra EFTA-sekretariatet.

Møte i europautvalget

Denne endringen ble ikke tatt hensyn til i kostnadsanslag som i forrige måned ble omtalt av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i Stortingets europautvalg. Møtet fant sted 4. februar, fire dager etter at Storbritannia gikk ut av EU.

Bakke-Jensen fikk spørsmål fra partifelle Hårek Elvenes om hva det vil koste Norge å bli med i EUs nye forsvarsfond (EDF).

– Med det høyeste anslaget, hvis jeg ikke husker helt feil, vil en EØS-andel for Norge ligge på mellom 325 millioner kroner og 375 millioner kroner per år, som er det høyeste anslaget, svarte forsvarsministeren.

Han la til at det fortsatt ikke er kjent hva det endelige budsjettet blir, men at Norge ser for seg å kunne delta med en vanlig EØS-andel.

Regnestykke

NTB har i ettertid vært i kontakt med Forsvarsdepartementet for å forsøke å få klarhet i regnestykket som ligger bak.

Departementets svar er at kostnadsanslaget tar utgangspunkt i EU-kommisjonens opprinnelige forslag til langstidsbudsjett for årene 2021–27. I dette forslaget legger EU-kommisjonen opp til at EDF skal få en størrelse på 13 milliarder euro.

For å beregne størrelsen på det norske bidraget har departementet lagt til grunn en eurokurs på 9,5 kroner og en norsk kontingent på 2,21 prosent. Det gir en sum på 390 millioner kroner i året.

Summen lyder videre på 328 millioner kroner i året når den omregnes til nåverdi.

Utdatert

Etter det NTB kjenner til, skal Bakke-Jensen ikke ha hatt tallmaterialet foran seg på møtet, noe som kan forklare den noe upresise gjengivelsen og de tilhørende forbeholdene. Han ble brifet om tallene i desember.

Men regnestykket hadde uansett kun vært riktig hvis Storbritannia fortsatt var med i EU.

Tar man hensyn til effekten av brexit, øker kontingenten fra 390 til 462 millioner kroner i året, en økning på mer enn 500 milllioner kroner totalt over de sju årene.

Fortsatt usikkert

Departementet understreker for sin del at det fortsatt er usikkert hvor stort fondet faktisk blir.

«Statsråden har ikke feilinformert Stortinget. I sitt svar ga han flere forbehold», skriver Forsvarsdepartementet i en skriftlig kommentar til NTB.

Det hører med til historien at Kommisjonens opprinnelige budsjettforslag regnes som politisk dødt i Brussel. I hittil siste kompromissforslag, som ble lagt fram av EUs president Charles Michel i februar, er forsvarsfondet kuttet fra 13 til bare 7 milliarder euro.

Et slikt budsjett vil koste Norge vesentlig mindre, selv om brexit betyr at prosentandelen vår har økt.

(©NTB)

anders.r.christensen@ntb.no