Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I forrige uke utspilte det seg et politisk drama. Finansminister Jens Stoltenberg ringte Sylvi Listhaug i fortrolighet for å ta initiativ til en politisk skattekommisjon.

Listhaug sa tvert nei og kontaktet media for å lekke saken.

Begrunnelsen til avslaget til Sylvi Listhaug, var at hun hevdet at «Arbeiderpartiets politikk» skulle ligge til grunn for kommisjonen.

Dette avkrefter finansminister Jens Stoltenberg på det sterkeste.

– Det er feil. Det var et åpent mandat, som vi var villig til å diskutere med de andre partiene. Men i stedet for å sette seg ned å diskutere det, avviste de hele tanken. Det mener jeg bekrefter egentlig det jeg var redd for, at nå er det kortsiktig partipolitikk som styrer mer enn hensynet til landet, sier Stoltenberg.

Aldri enig i alt

Finansministeren tror ikke Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet noen gang blir enige om alt i skatt.

– Men jeg tror norske bedrifter og arbeidsplasser, og ikke minst husholdningene, er tjent med at vi er enig om noen hovedelementer som kan skape mer forutsigbarhet fordi vi lever i en verden med mye usikkerhet.

Stoltenberg har merket seg at det nå er et mer oppsplittet partilandskap med forhandlinger «i alle retninger».

– Da trenger vi noen forlik om noen hovedelementer som kan stå seg over valg og skiftende flertall. Det mener jeg fortsatt er en god idé. Vår invitasjon står fortsatt ved lag. Så får vi se om det på noe tidspunkt er mulig å få det til, sier Jens Stoltenberg.

Dette vil han diskutere

Stoltenberg har noen tanker om hva som kan diskuteres i en eventuell skattekommisjon.

– Hva er din innsats i potten?

– Det er et åpent mandat. Vi nevner kapitalbeskatning og eierbeskatning. Vi nevner også at man både kan utrede alternativer med uendret skatte- og avgiftsnivå – men også alternativer med lavere skatte- og avgiftsnivå.

Stoltenberg for seg at denne kommisjonen skal gi råd om forskjellige ting.

– Så kan det være et grunnlag for at partiene kan forhandle på et senere tidspunkt om noen hovedelementer. Den invitasjonen står fortsatt ved lag. Jeg er helt sikker på at norsk økonomi er tjent med det. Men først sa Frp nei. Så fulgte Høyre etter selv om de i utgangspunktet var positive, påpeker Stoltenberg.

Han er helt sikker på at en slik kommisjon aldri vil oppheve alle uenigheter i skattepolitikken. Han viser blant annet til skatteforliket i 1992.

– Vi diskuterte jo fortsatt skatt på hele 90-tallet. Men det var noen ting, som blant annet at bedriftsbeskatningen ble satt ned fra 50 prosent til 28 prosent. Det lå fast i mange år, sier Stoltenberg og peker på flere ting:

– Før hadde de rike størst fordel av rentefradraget. Nå fikk alle lik fordel av det. Det lå fast. Den type hovedelementer ble vi enige om. Så får vi fortsatt ha uenighet og mye diskusjoner om mange andre ting, som for eksempel fordelingseffekten av skattesystemet, sier Jens Stoltenberg.

– Kommisjonen vil først komme med et råd. Deretter er det opp til politikerne å skape en enighet, poengterer han.

Får applaus

LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, applauderer skattekommisjonen som Jens Stoltenberg inviterte til.

Bjørnstad er skuffet over at fem opposisjonspartier vendte tommelen ned.

– Behovet for å få til et bredt skatteforlik er der. Det trenger ikke være en politisk enighet om alt, men enighet om noen stolper i skattepolitikken.

Han tenker spesielt på et mulig forlik om skatten for de aller rikeste, herunder formuesskatten ville vært en god idé.

– Skatten til de aller rikeste er et politisk tema som jeg synes er mye preget av følelser og lite preget av faktagrunnlag, sier Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.

Mer om saken: Stoltenberg etter skattebråk: – Vi har sett større mirakler før

Nullskattytere

Å hindre en andel nullskattytere er en del av dette, mener han.

– Vi i LO er villig til å diskutere detaljene i formuesskatten, sier han.

Bjørnstad er også opptatt av at en slik kommisjon kan se nærmere på hvordan de enorme formuene som hoper seg opp i personlig eide holdingselskap skal komme til beskatning.

Han registrerer at forklaringen til partienes nei synes å være at de ikke har tillit til hva motivet for en skattekommisjon kan være.

For LO vil et skattesystem som virker progressivt være et viktig premiss.

– Jo mer man tjener, jo mer bør man skatte. For 99 prosent av landets innbyggere fungerer dagens skattesystem etter denne hensikten. Men den ene prosenten rikeste betaler lavere skatt enn oss andre. Det må det være mulig å gjøre noe med, mener Bjørnstad.

Han sier det er uaktuelt å fjerne formuesskatten for de aller rikeste, men er villig til å se på for eksempel bunnfradraget.