Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Rødt har fått et viktig gjennomslag om at regjeringa nå må ta tak i lovverket for partifinansiering for å holde amerikanske tilstander unna norsk politikk, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til FriFagbevegelse.

Hun mener anonyme pengestrømmer fra sponsorer, og omgåelse av dagens lovverk kan rokke ved demokratiets grunnvoller.

Bare Fremskrittspartiet stemte mot forslaget.

Justert forslag

Rødt får ikke flertall for sitt opprinnelige forslag, men gikk med på å endre det til et justert forslag som ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til endring av partiloven som sikrer at reelle bidragsytere av bidrag over de beløpsgrenser som loven fastsetter, innberettes og offentliggjøres».

Første steg

Rødt-lederen sier at hun ønsker å stanse framveksten av det hun kaller en «politikerklasse», som først og fremst vektlegger interessene til de rike og mektige.

– Dette er et viktig første steg i et større arbeid som trengs for å gjenreise tilliten til demokratiet, sier hun.

Sneve Martinussen poengterer at Rødt ofte har stått alene i disse spørsmålene, men er glad for at det nå er mulig å få med flertallet for et viktig tiltak.

– Nå begynner også jobben med å ta tilbake kontrollen og stramme opp regelverket i spørsmålene om habilitet og aksjehandel, så vi kan få ned forskjellene mellom folkevalgte og de som har valgt oss, legger hun til.

Rødt-leder og stortingsrepresentant, Marie Sneve Martinussen.

Stian Lysberg Solum / NTB

Skjulte pengegaver

«Aksjon for borgerlig valgseier» er en omstridt gruppe. Selve aksjonsgruppen er registrert som giver på Partifinansiering.no. Men altså ikke hvem som har gitt penger til aksjonsgruppen.

Å holde de reelle giverne skjult er mulig, men i strid med lovens intensjon om åpenhet, har Daniel Giske, sekretariatsleder i partilovnemnda uttalt til FriFagbevegelse.

Pengene tilbake

I 2021 valgte både Høyre, Venstre og KrF å tilbakebetale 250 000 kroner hver fra aksjonen.

LO har ikke gitt pengegaver i årets lokalvalgkamp, men de rødgrønne partiene fikk blant annet 2 665 000 kroner i valgkampstøtte fra Fellesforbundet.

«Aksjon for borgerlig valgseier» ønsker borgerlig flertall på Stortinget og i regjering. Gruppa hevder selv at de ønsker å unngå tvil rundt giveres eventuelle motiver knyttet til enkeltsaker. Derfor skjermer de mellom giver og mottaker, og dermed også inhabilitet og bindinger.