Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

– I 2025 har vi sett en nedgang i sykefraværet hvert kvartal, det gjelder både det egenmeldte – og det legemeldte sykefraværet, sier seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Byrået melder om en svak nedgang i det samlede sykefraværet i tredje kvartal.

Det lå ved utgangen av kvartalet på 6,5 prosent – ned fra 6,6 prosent i kvartalet før. Det viser sesongjusterte tall fra sykefraværsstatistikken.

- Det er gledelig å registrere nedgang i sykefraværstallene. Det gir oss glød og motivasjon videre i arbeidsmiljøarbeidet, sier LO-nestleder Henriette Jevnaker til FriFagbevegelse. 

For ett år siden hadde sykefraværet her i landet steget til det høyeste nivået på 15 år – 7,1 prosent. Det utgjorde 10,6 millioner tapte dagsverk.

Det skyhøye sykefraværet utløste en voldsom og polariserende debatt, og utspill fra den borgerlige siden om endringer i sykelønnsordningen for å få redusert fraværet. Venstre gikk lengst, og er tilsynelatende alene blant de politiske partiene om å ønske redusert sykelønn.

Partiet vil ha full sykelønn de første seks månedene, men gå ned til 80 prosent med mindre man går over til gradert sykemelding.

Blant partene i arbeidslivet spilte utviklingen i sykefravøret direkte inn i forhandlingene om IA-avtalen - intensjonsavtaløn om et inkluderende arbeidsliv. NHO argumenterte for at ingenting skulle stå uprøvd i kampen mot sykefraværet, og neket å skrive under på en avtale der dagens sykelønnsordningen blir fredet i avtaleperioden.

Da partene omsider ble enige om en avtale, var det uten formuleringen som

- Det gjøres mye godt arbeid gjennom IA-samarbeidet, noe er vi godt i gang med - noe er i oppstartsfasen - den samla innsatsen ser jeg fram til å se gode resultater av, sier Jevnaker nå.

Nedgangen er svakere enn fra første til andre kvartal. Men hvis vi sammenligner årets tredje kvartal med samme periode i fjor, er nedgangen betydelig, ifølge Nav.

Nedgangen så langt i år innebærer én million færre tapte dagsverk enn i samme periode i fjor.

Kvinner står fortsatt for den største andelen av sykefraværet, men det er også i denne gruppen arbeidstakere at fallet i fraværet er størst.

Mange flere på jobb

– Det er ganske mange flere folk som er i jobb og som får til å være på jobb til tross for plager. Her er det stor grunn til å berømme det viktige arbeidet som gjøres på arbeidsplassene mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne med å tilrettelegge for å kunne være på jobb selv om man har noen krevende dager, sier sjeflege Marit Hermansen i Nav til NRK.

Det totale sykefraværet forårsaket hele 9,6 millioner tapte dagsverk i tredje kvartal.

– Tallene bekrefter de positive tegnene vi så i begynnelsen av året, da sykefravær med spesielt psykiske lidelser begynte å avta, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve V. Bergli i en pressemelding.

Av samtlige tapte dagsverk står det legemeldte sykefraværet for over 84 prosent av disse.

Denne andelen har holdt seg relativ stabil over tid, men under koronapandemien så vi at fordelingen mellom det egen- og legemeldte endret seg litt.

Pandemien slipper taket?

Nav-sjefen poengterer overfor NRK at sykefraværet faller i store sykdomsgrupper, og spesielt i de gruppene som steg med under og etter pandemien: luftveissykdommer, trøtthet og slapphet og psykiske plager og symptomer.

Størst var nedgangen for sykdommer i luftveiene. Noe av denne nedgangen kan forklares av et noe uvanlig høyt sykefravær med luftveissykdommer i samme periode i fjor.  

– Det var færre sykmeldte med psykiske lidelser nå enn for et år siden, og flere av sykefraværene var graderte. Økt bruk av gradering tyder på at stadig flere sykmeldte med psykiske utfordringer også er noe i jobb. Det vet vi at er viktig for å hindre langvarig frafall, sier Bergli.