Helsetjenesten
Sykepleiervikarer kostet 3,6 milliarder i fjor
Over 2,6 milliarder ble brukt i Kommune-Norge.
– Vi vet hva som må til – økt lønn, faste hele stillinger og et arbeidsmiljø som gjør at sykepleierne kan stå i stilling fram til pensjonsalder, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Tri Nguyen Dinh
toralf.larsen.vallestad@npk.no
Pengebruken på vikartjenester i fjor tilsvarer en økning på 49,71 prosent sammenlignet med i 2021.
– Vikarbruken er altfor høy, både helseforetak og kommuner må jobbe mer for å beholde og rekruttere sykepleiere. Da må lønnen opp og belastningen ned, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund i en pressemelding.
Av landets ti største kommuner er det kun Drammen og Stavanger som klarer å kutte utgiftene fra 2021 til 2022.
Bergen og Bærum er de to kommunene blant landets ti største som øker utgiftene til vikarbyråer mest.
– Befolkningen har et stadig økende behov for helsetjenester, det viser den eksplosive veksten i utgifter til vikarbyråene. Vi har 17.000 sykepleiere som jobber utenfor helsetjenesten, og en del av disse kan vi få tilbake, sier Larsen.
– Vi vet hva som må til – økt lønn, faste hele stillinger og et arbeidsmiljø som gjør at sykepleierne kan stå i stilling fram til pensjonsalder.
Statistikken viser at det er Nord-Norge og Vestlandet som bruker mest på vikartjenester per innbygger. Det henger samme med at mange av kommunene er små.
Men større kommuner sliter også på grunn av geografiske problemer, heter det i pressemeldingen. Nordlige kommuner bruker 2,4 ganger så mye mer per innbygger som landssnittet.
