Terje (52) fikk kreft – kjemper for erstatning
– Vår yrkesstolthet gjør at vi fortsetter å røykdykke selv når det bare dreier seg om materielle verdier. Kanskje det er på tide å spørre om det er verdt prisen, sier brannkonstabel Terje Sørensen.
KAMP FOR ERSTATNING: Terje Sørensen er en av to tidligre røykdykkere som er rammet av kreft og som Fagforbundet nå krever erstatning for.
Erik M. Sundt
ola.tommeras@fagforbundet.no
Nordiske og internasjonale studier av brannfolk viser at røykdykkere har to til tre ganger større hyppighet av enkelte kreftformer, spesielt prostatakreft i ung alder, enn befolkningen for øvrig. Brannmenn med ti års fartstid har gjennomsnittlig dobbelt så høy risiko for å bli rammet av prostatakreft som befolkningen ellers.
– Det er horribelt hvor lite vi beskyttet oss for bare få år siden, men jeg gremmes virkelig når jeg ser at det fortsatt jobbes unødvendig helsefarlig, forteller Terje Sørensen. Han jobber i dag som branninspektør ved Lørenskog brannvesen, etter å ha vært røykdykker og røykdykkerleder i 24 år.
Fikk avslag på erstatning
Da en kollega ble kreftsyk, ba han legen om å bli testet. Verdiene var høye, men legen mente det ikke var noen fare. Året etter maste Sørensen seg til utredning. Kreft i prostata ble fastslått. En operasjon og en pakke strålebehandling senere, er han friskmeldt, men med varig redusert livskvalitet.
Han fikk avslag på yrkesskadeerstatning rett før sommeren. Nå fører Fagforbundets advokater saken videre.
Etter at Norsk Brannmannsforum, Fagforbundet og foreningen Brannmenn mot kreft engasjerte seg i saken, har en rekke sykdomstilfeller kommet for dagen.
Funnene har rystet Brann-Norge ut av enhver forestilling om at kroppen tåler giftstoffene i røyken fra en brann. Over hele landet endres rutiner, og stasjoner bygges om for å minske eksponering, men fortsatt er det langt igjen.
Ikke lenger tøft
Sørensen tråler avisarkiver etter omtale av branner han har deltatt i opp gjennom 80- og 90-tallet, for å samle nødvendig dokumentasjon til advokatene. Det vekker minner, minner om tøffe brannkonstabler som satset for fullt uten tanke på egen sikkerhet.
– Det er både tøft og fascinerende å dykke inn i en brann, men det er ikke tøft å våkne etter prostataoperasjon; med en manndom som ikke lenger fungerer, et tapt sexliv og behov for å bruke bleier på grunn av lekkasjene, sier Sørensen.
– Vi ante ikke at giftstoffene fra røyken trekker inn gjennom huden og kan framkalle prostatakreft. Skikkelige røykedykkerklær kom først på midten av 90-tallet. Vasking av utrykningsklær skjedde sporadisk, forteller han.
Hvor mye gift som samles i klærne, ble skremmende tydelig da Frölunda brannstasjon i Göteborg installerte egne vaskemaskiner for utrykningstøyet for noen år siden. Renholdsverket ga stasjonen pålegg om å installere eget renseanlegg. Vaskevannet var for giftig til å gå i kloakken.
– Er det verdt prisen?
Sørensen kaster en brannfakkel inn i debatten om helse og røykdykking.
– Røykdykkerens første prioritet er å søke etter mennesker i brannen, men deretter fortsetter vi å dykke inn i brannen og slukke innenfra slik at skadestedet blir etterlatt mest mulig inntakt til politi og forsikringsselskap som skal etterforske brannen, forklarer Sørensen.
Han mener det bør diskuteres hvor mye det skal røykdykkes, ikke minst med dagens nye teknologier der blant annet skum kan skytes inn gjennom veggene.
– Vår yrkesstolthet gjør at vi fortsetter å røykdykke selv når det bare dreier seg om materielle verdier. Kanskje er det på tide å spørre om det er verdt prisen?
Dokumenterer fortida som røykdykkere
Fagforbundets advokater fører nå to erstatningssaker for tidligere røykdykkere. Målet er å få akseptert kreft blant brannmenn som yrkesskade.
Tidligere røykdykker Frode Tufte i Bergen fikk avslag på søknad om yrkesskadeerstatning i vinter. Terje Sørensen fikk avslag i mai måned. Nå fører Fagforbundet begge sakene videre.
– Vi har vunnet fram med vårt syn på ett av punktene som Frode Tufte fikk avslag på, nemlig at arbeid som brannkonstabel kan gi større risiko for kreft, forteller advokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Det er et punkt der Nav har snudd etter å ha blitt forelagt nye og omfattende studier fra andre land.
Nå gjenstår å dokumentere i hvor omfattende grad den enkelte brannkonstabel har blitt eksponert for giftig røyk, hvorvidt andre aktiviteter kan ha medført eksponering for kreftfremkallende stoffer og avklare om arvelige forhold kan ligge til grunn for kreften.
– Når alle disse kravene til dokumentasjon er oppfylt, så kan vi nå gjennom med vårt krav om at deres kreft skal aksepteres som yrkesskade, forklarer Rønning-Aaby.
Etter at det ble satt fokus på kreftfaren i brannyrket, har et titalls uvanlige krefttilfeller kommet for dagen, og stadig kommer flere.
