Togfører om USAs farlige jernbane: – Det skjer minst en dødsulykke hver dag, forteller Keith

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

I forbindelse med den internasjonale arbeiderdagen publiserte den største fagbevegelsen i USA, AFL-CIO sin 31. årlige rapport om dødsfall i amerikansk arbeidsliv. Det er dystre tall.  

Årets rapport viser at daglig dør 340 mennesker på grunn av farlige arbeidsforhold i USA. For mer enn 50 år siden ble arbeidervernloven vedtatt som skulle sørge for at arbeidstakerne kunne være trygge på jobben, men fortsatt så er det altså store utfordringer.

Det har vært noen framskritt i forhold til å utbedre arbeidsvilkår og beskytte arbeidere mot skader, sykdommer og dødsfall. Men statistikken fra 2020 viser altså at 124 100 arbeidere døde av yrkessykdommer. I tillegg ble det rapportert arbeidsrelaterte skader og sykdommer. 1. mai var budskapet til AFL-CIO: La oss sørge for at hver arbeider kommer hjem på slutten av dagen.

Pamela velger å fortsatt bruke munnbind på jobben som servicearbeider i AMTRAK.

Nina Hanssen

Daglige dødsulykker på jernbanen

Strobel er ikke overrasket over de høye dødstallene i det amerikanske arbeidslivet. Også på jernbaneskinnene skjer det mange ulykker.

– Jeg har i alle år vært bekymret for de usikre planovergangene våre. Det skjer minst en dødsulykke hver dag som følge av usikrede planoverganger, eller at folk ikke har respekt for skilt og ignorerer bommer, sier Strobel da vi møter han på «Nye» Penn stasjon i New York.

De eldste er mest utsatt

Den 58 år gamle lokføreren er heller ikke overrasket over at 1/3 av dødsulykkene på arbeidsplassene i hans hjemland rammer arbeidere over 55 år mest. I rapporten slås det fast at arbeidstakere på 65 år og eldre har 2,5 ganger så stor risiko for å dø på jobb som andre. Det er to år til Strobel når pensjonsalderen, men han har selv lite lyst til å bli en passiv pensjonist.

– Mulig jeg velger å jobbe i et annet selskap når jeg fyller 60 år, sier han mens han gjør seg klar for å holde kurs for nye kolleger.

Selv har han lang fartstid i førersetet med panorama utsikt til amerikansk natur. Først kjørte han godstog, men de siste 35 årene har han kjørt Amtraks passasjertog. Både mens han er ansatt og etterpå får både han og familien gratisbilletter på tog. De har forhandlet fram mange goder som de ansatte tar med seg når de går av. Lønna er også god. Selv tjener han minimum 100.000 dollar i året. (ca. 960.00 kroner) og kona har en godt betalt jobb i forsikringsbransjen.

USA: Keth Strobel er glad i jobben sin i Amtrak. Men er bekymret for jernbaneulykker

Nina Hanssen

– Vi har et godt liv og jeg trives ekstremt godt, sier han. Hans vanlige arbeidsdag er på det eksklusive Amtrak-toget mellom New York og Washington DC. Toget starter i Boston og ender opp i hovedstaden. Skal du reise mellom New York og Philadelphia koster det rundt 1000 kroner i økonomi og det dobbelte i andre klasser. Men kaffen må du betale selv. Mange velger buss eller fly når de skal reise i USA.

– Jernbanen i USA konkurrerer med fly som er hovedtransporten her, og ettersom jernbanen ikke er subsidiert så blir togbillettene veldig dyre, innrømmer han.

Gode betingelser

Det aller beste med denne jobben er å møte gode arbeidskolleger, men også møte mange spennende reisende, sier han. Pensjonsalderen er 60 år, men han har ennå ikke bestemt seg om hva han skal gjøre om to år.

– Mulig jeg skal fortsette som lokfører for et annet selskap eller jobbe med sikkerhetsspørsmål eller andre prosjekter.

– Det skjer altfor mange dødsulykker og noe må gjøres. Det finnes flere studier om hvordan vi kan sikre planovergangene bedre, men noe må også gjøres for at folk skal respektere bommen, sier han.

Under pandemien kjørte den engasjerte mannen, som opprinnelig er fra New Jersey, nesten tomme tog mellom New York og DC, men nå er passasjerene tilbake.

Selv om det er en del utfordringer, så kan ikke Strobel tenke seg en bedre arbeidsplass. Og for han var det en selvfølge å delta aktivt i fagforeningen BLET (Brotherhood of locomotive enginers and trainmen) som er det eldste jernbaneforbundet i USA.

– Vi ble grunnlagt i Detroit allerede i 1863, og jobber i dag aktivt fremme rettigheter, sikkerheten til folk på jernbanen og sørge for at de får skoleringen de trenger til enhver tid, sier han mens vi går gjennom Penn Station som nå er blitt et ledende regionalt transportknutepunkt. Selv er Keith Strobel veldig interessert i å lære hvordan europeiske jernbaner fungerer og drømmer om å reise med tog gjennom fjord og fjell i Norge.

– Jeg har hørt det er mange flotte strekninger som jeg håper kona og jeg får oppleve engang, sier han. I tillegg til jobb, frivillig arbeid med damplokomotiv, en kone og to døtre har han engasjert i styre som skal få i gang Amerikas første høyhastighetstog langs Californiakysten. Og til norske lesere har Keith Strobel bare en ting å si:

– Come ride with us. We need tourists!

 Overvåking er slitsomt

Den entusiastiske lokføreren savner tiden da de ikke hadde overvåkingskameraet i førerhuset.
– Det som er bra med dagens overvåkingssystem er at vi kan føle mer sikkerhet. Men det er også en del ulemper med å ha kamera på oss hele arbeidsdagen. Før var vi mer fleksible og hadde ingen som fulgte med oss. Da kunne vi også møte mennesker på toget eller stasjonen og invitere de med inne til oss. Det kan vi ikke lenger, sier lokføreren, før han forlater oss på Penn stasjon. Vi reiser videre med Amtrek til Philadelphia.

Utenfor togvinduet ser vi Manhattan skyline forsvinne, men opp gangen kommer en smilende konduktør David Sherman, som småprater med de fleste.

– Tickets!

Konduktør Sherman smiler og ber oss vise fram billetten, og så setter han en lapp bak på ryggen av setet. Han hører vi er fra Norge og foreslår vi slår av en prat i kaffevogna. Fra barkrakker i en svært steril vogn i første klasse sitter det dresskledde herrer med PC-en på. Det er få som snakker med hverandre og fortsatt er det folk med munnbind. Heller ikke i USA er de ferdig med pandemien så passasjeren holder avstand. Men toget er fullt og noen må sippe kaffekoppen stående.

Konduktør Sherman på AMTRAK mener han har verdens beste jobb. Han jobber mellom New York og Washington DC

Nina Hanssen

Konduktør Sherman sier han trives best når toget er fullt som i dag. Også for han er det menneskene om bord som gjør at jobben føles meningsfull. Han trives på skinner i nordøstkorridoren og er glad for at stasjoner som Penn er rustet kraftig opp. Også selskapet Amtrak har fått ekstra bevilgninger fra politikerne.

Jernbanespråk i politikken

Kanskje ikke så rart at demokratene med Joe Biden i spissen, også kalles Amtrak-Joe. Det sies at presidenten elsker å reise med toget, men foreløpig har ikke Sherman sett han. Men fortsatt bruker politiske kampanjer jernbaneterminologi når de skal forberede valg. Blant annet refererer et politisk partiprogram til som «a platform», og en programpost kalles «a plank», et partis liste av nominerte kandidater heter «a ticket» og det å slutte seg til den kandidaten eller kampsak som er mest populær, betegnes som «jumping on a bandwagon». Dessuten er det sånn at kandidatene i USA ikke stiller til valg, men de «runs for office”.