Stian Fyen / Dagsavisen

– Kneet mitt er helt funksjonelt til den jobben jeg gjør den dag i dag. Men det er jo ikke det jeg vil. Det er i ambulansen jeg ønsker å jobbe. Det er med pasienter jeg ønsker å være. Og hvis kneet blir trøblete igjen om 20 år er det veldig greit å ha den saken godkjent. Det har veldig mye å si for mine rettigheter.

Det sier paramedic Truls Magnus Børsting til Dagsavisen.

I mai 2020 rykket Børsting og kollegaene hans ut til en alvorlig hendelse. Hjertet til en ung person hadde stoppet. Paramedicene fikk startet hjertet igjen, men skjønte at pasienten måtte til sykehus så raskt som mulig. Det var da det skjedde.

Les også: En hverdag med vold og trusler: Så mange ganger har ambulansearbeiderne bedt politiet om hjelp

Mens de løftet pasienten opp skled den tunge hjertestarteren Børsting hadde på ryggen ut av posisjon, som igjen førte til at han fikk kneet sitt i en unaturlig vridd stilling midt under det tunge løftet. Han merket med en gang at noe var galt, og kort tid etter ble det konstatert at menisken hans var ødelagt.

– Jeg hadde vridd kneet og klarte ikke belaste beinet. Men pasienten måtte på sykehus, og vi var i 4. etasje uten heis. Da måtte vi jo bære, sier Børsting.

Nei fra Nav

Børsting ble operert og sykmeldt i flere måneder. Da han omsider kom tilbake på jobb merket han at ting ikke var som før, og etter kort tid blei han sykmeldt 50 prosent igjen. Menisken hadde ikke grodd, og Børsting måtte opereres igjen. Selv om kneet fungerte fint i det daglige var Børsting lei av å være sykmeldt, og ba om å bli flyttet over til stillesittende arbeid 113-sentralen.

– Jeg har brukt mye tid og energi på å tilegne meg kunnskap og erfaring rundt arbeidet på 113-sentralen, og jeg er veldig takknemlig for at jeg har muligheten til å utføre annet arbeid. Men det var aldri planen å begynne å jobbe på sentralen så tidlig i min karriere, sier 30-åringen.

Børsting gjorde alt etter boka. Han gikk til sin leder og registrerte skaden som hadde skjedd på jobb samme uke som han ble operert, og han søkte Nav om å få dette godkjent som yrkesskade. Selv om Børsting er i full jobb i dag er det viktig å gjøre, særlig dersom skaden seinere skulle gi han problemer.

Men Nav sa nei. De ville ikke godkjenne skaden som yrkesskade. Grunnen, mente Nav, var at det ikke var noen direkte sammenheng mellom jobben hans og det ødelagte kneet.

– Nav svarte at den skaden var påregnelig, og at det ikke hadde skjedd en ytre hendelse. Og at yrkesskaden ikke ble godkjent fordi vi må regne med å måtte løfte tungt og i spesielle situasjoner. Jeg anket saken med hjelp fra fagforeninga, men fikk nok et avslag. Nå ligger saken hos trygderetten, og vi venter på svar fra dem, sier Børsting.

Han er uenig i Navs avgjørelse.

– Det er litt vanskelig å forholde seg til ordet «påregnelig». Det er jo åpenbart at dette har skjedd på jobb. Og at det har vært en ytre hendelse i form av at hjertestarteren på ryggen forstyrret mitt løft, sier han.

Dagsavisen har lagt fram Børstings sak for Nav, og Mona Kagnes, fungerende seksjonssjef i ytelsesavdelingen, sier at de ikke kan kommentere denne enkeltsaken, da den er til behandling i trygderetten. Mer utfyllende svar fra Nav kommer lenger nede i saken.

Les også: Stortinget skal vurdere riksrett mot Hareide

Liv og helse

Helt siden han fikk avslaget fra Nav har Børsting fått hjelp fra Ambulanseforbundet i Delta der han er fagorganisert. De har blant annet tatt advokatregninga for paramedicen. Tillitsvalgt Ola Yttre sier det ikke er første gang de har en sak med en ambulansearbeider som har blitt skadet på jobb, men ikke fått dette godkjent som yrkesskade av Nav. Han sier det som paramedic nærmest er umulig å forberede seg på eventuelle farlige eller belastende situasjoner i hverdagen.

– Ingen dager er like. Ting skjer fort, og du må inn i vanskelige situasjoner. Du skal opp i trange trapper, du skal inn ned i mørke kjellere. Samtidig skal du hjelpe fordi liv og helse står på spill. Det er lett å si at man må ha fokus på å løfte riktig, men når du er ute og skal hjelpe folk som ligger livløse, da rekker du ikke tenke på alt du har lært. Det går ikke. Derfor er det viktig at du får den hjelpen du trenger i etterkant hvis noe skulle skje, sier han.

Noe av det siste den daværende Stoltenberg-regjeringen gjorde før den gikk av i 2013 var å foreslå et nytt regelverk for yrkesskader, men dette ble lagt i skuffen av Solberg-regjeringen. I Hurdalsplattformen lover den nåværende regjeringen å «forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeerstatning».

Nestleder i YS, hovedsammenslutningen som Delta er en del av, Hans-Erik Skjæggerud sier til Dagsavisen at regjeringa må komme i gang med dette så raskt som mulig.

– Jo lengre tid de venter på å komme i gang, jo flere blir skadet på jobb uten å få erstatning for det. Vi er veldig opptatt av å få regjeringa til å følge opp det de selv har sagt at de skal gjøre i regjeringsplattformen, sier Skjæggerud.

Les også: Filmskaperen snudde om Giske-saken: – Jeg bare slutta å tro på dem

Krever nytt regelverk

Han peker på særlig to områder der yrkesskadeordningen må forbedres. Det ene er selve prosessen med Nav som leder fram til et vedtak og som kan være lang og vanskelig. Det andre er at det må bli enklere å få en yrkesskade eller sykdom anerkjent som nettopp det.

– Hvis du blir skadet på jobb kan du søke om yrkesskade. Hvis du får den godkjent kan du søke om erstatning. Da blir det en ny søknadsprosess med behandling fra Nav. Samtidig blir det et parallelt løp mot arbeidsgivers forsikringsselskap. I sum betyr det for mange med en yrkesskade at selve prosessen nesten blir evigvarende. Vi har flere eksempler hos oss på saker som har vart i opptil 12 år. I mellomtida dør gjerne folk. Det er en uakseptabel behandlingsprosess av denne typen saker, sier Skjæggerud.

– Det andre problemet, i tillegg til prosessen og saksbehandlingstiden, handler om kriteriene for å få godkjent skade eller sykdom som yrkesskade eller yrkessykdom. Det er vanskelig i seg selv. Det skal være en årsakssammenheng, og den praktiseres veldig strengt. Hvis det finnes en mulighet for å betvile den, så betviles den fra Nav. Mange av våre medlemmer, og jeg vil tro arbeidstakere generelt, pådrar seg skader eller sykdom på jobb som de rett og slett ikke får godkjent, legger han til.

Nestleder i YS Hans-Erik Skjæggerud.

YS/Pressebilde

Han forventer nå at regjeringen plukker opp igjen arbeidet der Stoltenberg-regjeringen sluttet, setter ned et partssammensatt utvalg som kommer fram til et nytt regelverk for yrkesskade som gjør saksbehandlingen enklere og raskere, og som sørger for at flere får krav på erstatning dersom de har blitt skadet eller syke på jobb.

– Man skal selvsagt ha en forsvarlig saksbehandling etter gjeldende lovverk. Men vi mener kravet om årsakssammenheng slik det er nå praktiseres i overkant strengt. I prosessene med Nav trengs det ofte spesialistuttalelser, og hvis det er et begrensa antall spesialister hoper det seg opp mange saker. Vi må få et system som gjør saksgangen raskere og mer uhilda, sier Skjæggerud.

Lang tid

Mona Kagnes, fungerende seksjonssjef i ytelsesavdelingen hos Nav har følgende å si til påstanden om at de er for strenge med praktiseringen av dagens regelverk:

– Nav Familie og pensjonsytelser behandler krav om yrkesskadegodkjenning og om utbetaling av menerstatning etter reglene i folketrygdloven, etter den praksis som følger av behandling av saker i Nav Klageinstans og i Trygderetten, og som er beskrevet i rundskriv til loven. Selv om Nav avslår mange skademeldinger og søknader om menerstatning, er det kun cirka 20 prosent av sakene som behandles i Trygderetten som fører til omgjøring.

– Selv om Skjæggerud først og fremst krever en opprydning i regelverket, kritiserer han også Nav for å være treige med behandlingen av slike saker, og at noen saker tar svært, svært lang tid. Hvordan vil dere svare på det?

– Saker om yrkesskade og menerstatning kan være kompliserte både medisinsk og juridisk, slik at det noen ganger dessverre tar tid for Nav å avgjøre sakene. Ofte handler dette om at det tar tid å innhente dokumentasjon fra leger eller andre spesialister, sier Kagnes.

Hun viser til at Nav i 2021 i gjennomsnitt brukte 36 dager på å behandle spørsmål om yrkesskademelding, og 164 dager på å behandle et spørsmål om yrkessykdomsmelding.

– For menerstatning var tallene henholdsvis 343 og 183 dager. For klager som har blitt behandlet både i Nav og i Nav Klageinstans var gjennomsnittlig saksbehandlingstid fram til avgjørelse i Nav Klageinstans 182 dager for alle typer klager på yrkesskadeområdet. Det ligger i dette at mange saker blir raskt behandlet, men at også noen saker tar lengre tid. Dette kan være nødvendig, men vi ser at det kan være en ulempe for den enkelte.

Les også: Forskning: Dette avgjør om barna lykkes med skolestart

Vil bedre regelverket

Dagsavisen har spurt Arbeids- og sosialdepartementet om hva status er i arbeidet med å forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeerstatning, slik regjeringen lover i Hurdalsplattformen.

Statssekretær Truls Wickholm (Ap) sier at det er for tidlig å si noe om hvilke konkrete forbedringer som vil komme. Om Navs praktisering av dagens regelverk, samt saksbehandlingstid, sier Wickholm:

– Trygderettens omgjøringsprosent har, etter det vi kjenner til, ligget mer eller mindre fast siden 2000-tallet. Dette kan tyde på at Trygderetten ikke har noe å utsette på Navs praksis på området. Når det kommer til saksbehandlingstiden på klagesaker så har de til tider vært lange, og Nav har jobbet aktivt for å forbedre dette. I 2021 så vi nedgang i saksbehandlingstidene for klager på yrkesskader sammenlignet med 2020. De har også satt inn ekstra ressurser for å øke kapasiteten på behandling av klagesaker.