Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Det er ikke tilfeldig at vi besøker Norge nå. Vi har mange viktige støttespillere her og har store forventninger til den nye regjeringen, sier to representantene fra Polisario, Oubi Bachir og Heiba Abbas da vi møter dem på Youngstorget.

Det er første internasjonale besøk til LO etter at pandemien brøt ut og de to representantene som holder til i Stockholm og Brussel hadde et tydelig politisk budskap i møte med Trine Lise Sundnes, tidligere leder av LOs internasjonale avdeling og Erik Hagen, leder for Støttekomiteen for Vest-Sahara.

Polisario er den ledende frigjøringsbevegelsen for det saharawiske folket som krever suverenitet over hele Vest-Sahara.

FNs styrke ikke nok

Vest-Sahara regnes nemlig av FN som det siste uløste kolonispørsmålet i Afrika.

Siden Spania trakk seg ut i 1975, har deler av området vært okkupert av nabolandet Marokko og i en kortere periode Mauritania.

Etter 16 år med væpnet konflikt inngikk frigjøringsbevegelsen Polisario og Marokko en våpenhvileavtale i 1991. En viktig del av avtalen var at det skulle gjennomføres en folkeavstemming. Det ble også opprettet et eget FN-oppdrag, MINURSO, for å sørge for gjennomføring av folkeavstemningen, men den er enda ikke avholdt.

– FN har prøvd å tilrettelegge for forhandlinger mellom Marokko og Polisario, men heller ikke dette har ført frem. Marokko trenerer prosessen og forhandlingene, og har støtte fra allierte i Europa. Vi trenger en politisk løsning og ikke bare fredsbevarende styrker, sier Oubi Bachir, som er Polisarios representant til Europa.

Bachir bor nå i Brussel og har det overordnede ansvaret for Polisarios arbeid overfor Europa, inkludert EU-domstolen. Han er tidligere ambassadør for Vest-Sahara-republikken til Sør-Afrika og Nigeria som begge anerkjenner Vest-Sahara som en stat.

– Norge kan spille en nøkkelrolle i FNs sikkerhetsråd nå og det forventer jeg, sier Bachor.

Han viser til at Norge har en lang tradisjon for å støtte folk som er undertrykt og øyner nå et håp om at politikere og fagforeningsfolk i Norge kan legge ekstra trykk på stormaktene. Men det er langt igjen før en mulig fred.

Forventer trykk fra Norge

Etter inspirasjon fra den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene Vestbredden og Gazastripen, har Marokko bygd en 2700 km lang mur som deler Vest Sahara og samtidig etablert verdens største landminefelt. Og et flertall av den opprinnelige befolkningen i Vest-Sahara, saharawiene, lever som flyktninger i dag.

Muren har i praksis delt Vest-Sahara i to: en del i vest som okkuperes av Marokko og som utgjør rundt to tredjedel av området, og en del i øst som kontrolleres av saharawiene selv.

En øyeåpner

– Jeg liker ikke murer, sa Trine Lise Sundnes, som selv i 2016 sammen med Tor Arne Solbakken besøkte leirene i Algerie, der mange flyktninger fra Vest-Sahara bor.

For henne var besøket en øyeåpner.

– Jeg visste ikke mye om denne konflikten fra før, så for meg var det sterkt å oppleve denne okkupasjonen. Det at Solbakken var nestleder i LO på den tiden, gjorde at vi kunne få mer politisk fokus på denne konflikten, sier hun.

På kongressen året etter delegasjonsreisen vedtok LO en klar støtte til det saharawiske folket og ba norske myndigheter arbeide aktivt for at det saharawiske folket må få avgjøre sin egen fremtid gjennom en folkeavstemming på sin kongress.

Her ble det også vedtatt en uttalelse om at norske virksomheter ikke må investere eller drive virksomhet som bidrar til å styrke okkupasjonen.

Bekymringsfult

Erik Hagen som leder for Støttekomiteen for Vest-Sahara er takknemlig for det tette samarbeidet de har med fagbevegelsen. Blant annet har de laget en informasjonskampanje for å få slutt på norske investeringer i Vest-Sahara og han trekker spesielt fram det gode arbeidet de tillitsvalgte i Industri Energis har gjort.

Han sier at selv om vi i Norge har fokus på dette, så skjer det mye. Han bekymrer seg over utviklingen.

Krever suvernitet

Polisario erklærte opprettelsen av Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR) i 1976. Nå vil de kjempe for suverenitet over hele territoriet Vest-Sahara. Men det er fortsatt langt fram ifølge de to besøkende.

– Jeg har ikke forventninger om at våre venner i Norge skal støtte opprettelsen av SADR, men at de protesterer mot klare brudd på folkeretten og menneskerettighetsbrudd som skjer daglig, sier Oubi Bachir.

Han sier at det ikke akkurat hjalp dem da president Donald Trump i desember 2020 anerkjente Marokkos krav på hele Vest-Sahara, i bytte mot en normaliseringsavtale mellom Israel og Marokko. President Biden har foreløpig ikke reversert dette.

Afrikas siste koloni

Henvendt til Sundnes som er nyvalgt stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet så forventer han også at hun bruker sitt sterke engasjement for å få den norske regjeringen til å øve diplomatisk press på okkupasjonsmakten.

- Jeg har klare forventninger til Arbeiderpartiet som nå vil lede den nye regjeringen her, sa han. Arbeiderpartiet har allerede engasjert seg i denne konflikten og vedtok blant annet på siste landsmøte at Marokko-okkuperte Vest-Sahara er Afrika siste koloni.

I strid med folkeretten

«Den marokkanske okkupasjonen er i strid med folkeretten» heter de i uttalelsen fra landsmøtet. Både Folkeretten, FN og EU-retten er tydelige på at saharawiene har rett til å selv forvalte sine egne naturressurser. Og at det å inngå avtaler med okkupasjonsmakten Marokko for plyndring av Vest-Saharas ressurser, og ikke å innhente samtykke fra saharawiene, bryter med menneskerettighetene.

Trine Lise Sundnes forstår frustrasjonen og lover å bidra til at dette settes på dagsorden.

– Med LOs støtte og i samarbeidet med våre fagforeningskollegaer i Europa vil vi legge mer press på respektive myndigheter, sier hun.

Tomme ord fra FN

Både Oubi Bachir er utålmodig på vegne av sitt folk som blir undertrykt og angrepet omtrent daglig og ganske lei av tomme lovnader og ord uten handling.

Både Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen i FN har fordømt Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara, men Marokko nekter å trekke seg ut og har hatt militærstyrker i Vest-Sahara siden 1975.

– Vi trenger ikke mer av samme ulne politikk. FN har valgt å beholde styrken (Minurso) men de rapporterer ikke på menneskerettighetsovergrep, så det må skje noe annet. Vi forventer action og at Norge setter seg i førersetet for endring, sier han.

Her kan også norsk LO sammen med svensk LO være en drivkraft mener Heiba Abbas som er bosatt i Stockholm. Han forteller om en god dialog med svensk LO.