Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Angrepene på rettigheter er tydelige i mange land, sier en bekymret Åsmund Aukrust (Ap) til FriFagbevegelse.

Tirsdag møter han ledelsen i FN-organisasjonen ILO i Genève som utviklingsminister for første gang.

ILO, som er FNs arbeidslivsorganisasjon, står i en krevende situasjon. Økonomisk er den presset, men Aukrust understreker at den politiske krisen er mer alvorlig.

Tirsdag møter han ILOs generaldirektør Gilbert F. Houngbo i Genève.

– Vi ser stadig sterkere angrep på faglige rettigheter og likestilling verden over. Det bekymrer meg isolert sett mer enn den økonomiske situasjonen til ILO, sier han til FriFagbevegelse.

USA har trukket seg

Under Trump har USA trukket seg fra møter og strupt sine bidrag til ILO.

Medlemsland skylder til sammen 260 millioner sveitsiske franc – en tredjedel av organisasjonens budsjett. Sparepengene er brukt opp, og store kutt vurderes.

Norges støtte fortsetter, men kan ikke tette gapet etter USA.

Sentralt redskap

Fagforeningsledere rapporterer om farligere arbeidsvilkår.

For Norge er ILO et sentralt redskap i kampen mot sosiale forskjeller, trygge arbeidsplasser og likestilling.

– Vi vet fra vår egen historie at arbeidslivet er den viktigste arenaen for likestilling. Rettferdig arbeid med anstendig lønn er kjernen i kampen mot forskjeller, sier Aukrust.

Han fremhever den norske modellen som en «eksportartikkel» med stor internasjonal interesse.

Velferdsstaten er, som han påpeker, bygget på arbeid som har gitt inntekter tilbake til fellesskapet – ikke kun på oljepenger.

Arbeidsplasser i Afrika trekkes fram som avgjørende både for befolkningen og for internasjonal stabilitet.

Veien videre

Aukrust mener løsningen er å styrke trepartssamarbeidet og være en tydelig stemme for arbeidstakernes rettigheter.

– Trepartssamarbeidet er kjernen i den norske modellen, og det er også kjernen i vårt internasjonale arbeid.

– Å skaffe arbeidsplasser i Afrika er viktig for den afrikanske befolkningen, men har også et sikkerhetsaspekt, dersom folk står uten jobb. Derfor er det så viktig å opprettholde bistand som går til å skape jobber, sier han.

Han peker på samarbeid med ILO og allianser med land som Brasil, Sør-Afrika og Chile – der fagbevegelsen har vært en drivkraft i politikken.

– Vi samarbeider først og fremst med ILO, men bygger også allianser med progressive land hvor ledelsen springer ut av fagbevegelsen.

– Lula da Silva i Brasil er ett eksempel. Sør-Afrika og Chile er andre viktige partnere, sier Aukrust.