Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

30 ansatte i Folkehjelpa risikerer å måtte gå som en konsekvens av USAs nye linje i utenrikspolitikken.

Ledelsen i Folkehjelpa informert om den ventede omorganiseringen på et allmøte tirsdag ettermiddag.

– Vi jobber med å spare inn 30 årsverk, og det er ennå ikke klart hvilke områder som blir rammet. Hele hovedkontoret inkludert regionskontorer blir vurdert, skriver Hege Lilleheil Horsberg i en e-post til FriFagbevegelse.

Hun er avdelingsleder for kommunikasjon og marked i Norsk Folkehjelp. Planen er å sette i gang med omorganiseringen etter sommerferien.

De direkte berørte vil bli invitert til et drøftelsesmøte, ifølge Horsberg.

Norge blir rammet

Det er Donald Trumps frysing av USAs bistandsmidler som får store konsekvenser for de ansatte i Folkehjelpa, fagbevegelsens humanitære hjelpeorganisasjon.

Ved siden av at 1700 ansatte rundt om i verden mister jobben, har organisasjonen måttet se på hvilke følger bistandskuttet får for driften og de 160 ansatte i Norge.

– Vi tilpasser oss eksterne endringer og stor økonomisk usikkerhet. I tillegg til dramatiske endringer i amerikansk utenrikspolitikk, varsler svært mange land kutt i bistand, og vi forventer endrede rammevilkår også i Norge, når land skal prioritere forsvar og opprustning, skriver Horsberg videre. 

USAs effektivisering

Allerede på sin første dag som president varslet Donald Trump at den amerikanske bistandsorganisasjonen USAID skal legges ned.

Mange norske organisasjoner får bistandsmidler fra USAID. Stengingen er et ledd i planen til Elon Musk for å effektivisere den amerikanske staten.

Det fikk drastiske følger for Norsk Folkehjelp, som måtte sette alle amerikanskstøttede mine- og eksplosivryddinger på vent i 12 land og si opp 1700 ansatte.

Trump-administrasjonen gjør dette for å granske og forhindre det den kaller for sløsing. Norsk Folkehjelp får pengene sine via det amerikanske utenriksdepartementet.

– De som vil rammes hardest om vi ikke kan fortsette vår drift, er barn som lever i mineutsatte områder, forfulgte demokratiaktivister, innvandrere og minoriteter som trenger støtte til inkludering, og de som er i fare i fjell og ved fjord i Norge, skriver Horsberg.

Klubbleder Magnhild Otnes har fryktet at det ville gå mot oppsigelser for Norsk Folkehjelp i Norge.

Brian Cliff Olguin

Et varslet alvor

I en tid med økt press på finansiering og økte krav til effektivitet, har Folkehjelpa som mål å fortsette å beskytte sivile og drive livsviktig arbeid for liv og helse.

Klubbleder Magnhild Otnes har vært tillitsvalgt for de ansatte i Norsk Folkehjelp i sju år. Hun har fryktet at det ville gå mot oppsigelser også i Norge.

– Det er mange spørsmål og mye uro, sa Magnhild Otnes i et intervju med HK-Nytt tidligere i år.

Klubben hun representerer organiserer medlemmer i LO-forbundet Handel og Kontor (HK).

HK-Klubben er involvert i prosjektgruppen for omorganiseringen, og ledelsen har ukentlige drøftingsmøter med klubbens representanter, opplyser Hege Lilleheil Horsberg i Folkehjelpa.

– Alle ansatte har gjennomført en samtale med sin avdelingsleder og blir fulgt opp etter behov, skriver Horsberg.

FriFagbevegelse har prøvd å få en kommentar fra klubblederen, men hun har foreløpig ikke svart på våre henvendelser.

Mindre norsk bistand

Norges bistand gikk for øvrig ned med 5 prosent i 2024, viser nye tall fra Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid).

Allerede før de store kuttene i USAs bistand i år, var trenden tydelig hos vestlige land. Flere kutter i bistandsbudsjettene.

Et av landene er Norge, som i fjor ga 55,7 milliarder kroner i bistand – 2,9 milliarder mindre enn året før.

Nedgangen dreier seg først og fremst om nødhjelp og matsikkerhet.