NTB

– Jeg har sagt det før: Alarmklokkene burde ha ringt for lenge siden, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal til NTB.

Ifølge SSB-rapporten, som ikke er blitt omtalt tidligere, sto lærere uten fullført lærerutdanning for 17,5 prosent av årsverkene i grunnskolen i 4. kvartal i fjor.

I videregående skole var andelen årsverk utført av ufaglærte enda større: 20 prosent.

– Disse tallene, som er fra 2020, kan ikke forklares med pandemien. Tallene har vært på samme høye nivå i mange år, sier Handal, som påpeker at Utdanningsforbundet lenge har prøvd å rette søkelyset mot problemet, uten å bli hørt.

Skuffet over Erna

– Det er alarmerende at KS, som er representant for kommunene og som forvalter en stor del av arbeidsgiveransvaret, nærmest fornekter tallene og bagatelliserer at det er et problem at så mange som har lærerjobb, ikke har lærerutdanning, sier han.

– Det er også forstemmende å møte regjeringsmedlemmer som skjønnmaler situasjonen, og som ikke vil innrømme at vi står i en lærerkrise, sier han og viser til en valgprat med han hadde med statsminister Erna Solberg nylig.

– Da hevdet hun at dette er et problem bare i små delstillinger. Det er skuffende, sier Handal.

Ikke bare deltid

Det er oftest deltidslærere som mangler utdanning, og jo mindre stillingsprosenten er, jo større blir andelen, viser SSB-statistikken:

* For dem med 20 prosent stilling eller mindre, er hele 78,9 prosent ufaglærte.

* For lærere i 20–39 prosent stilling mangler rundt 64 prosent lærerutdanning.

* For lærer i 60–70 prosent stilling er nesten én av tre, 30,2 prosent, uten lærerutdanning.

Men også mange heltidslærere i grunnskolen er ufaglærte: Litt over 14 prosent har ikke fullført lærerutdanningen.

Handal mener det viser at dette ikke bare er et timelærerproblem.

– Det er altså ikke bare de som er innom skolen i ny og ne og jobber noen timer, som ikke har lærerutdanning, sier han.

Det samme gjelder for 18,7 av heltidslærerne i videregående skoler. Særlig i yrkesfagene har mange lærere ikke fullført lærerutdanningen.

Over 18.000 i grunnskolen

I rene tall var det nær 18.200 lærere i grunnskolen som ikke hadde en fullført lærerutdanning. Disse utførte i alt 11.602 årsverk. Tallene fra SSB inkluderer de private grunnskolene.

I tillegg kommer rundt 6.250 ufaglærte lærere i videregående skole.

Trenden kan bli forsterket ved at stadig færre søker seg til lærerutdanningene. I år har i alt 11.482 studenter fått tilbud om studieplass, 417 færre enn i fjor, ifølge Samordna opptak.

Det betyr at studiestedene for lærerstudenter får store problemer med å fylle opp plassene i år. I midten av august sto plasser tomme ved 23 læresteder.

Det er spesielt grunnskolelærerutdanningen for 5.–10. trinn som har størst vansker med å fylle opp plassene.

Varslet omkamp

I slutten av mai gikk flere tusen lærere ut i streik, blant annet fordi de mener lønna er for dårlig til å sikre god nok rekruttering til yrkene.

Streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd 14. juni.

Men Handal varslet allerede da omkamp i hovedoppgjøret neste år.

– KS og Oslo kommune må da vise at de tar et reelt arbeidsgiveransvar, og sørge for lønnstillegg som bidrar til å rekruttere og beholde flere kompetente folk med høyere utdanning, sa han.

(©NTB)

bibiana.dahle.piene@ntb.no