NTB

Siden Russlands invasjon i februar 2022 har næringslivet i Ukraina mistet over en firedel av sin arbeidsstyrke.

Det skyldes ikke bare at titusenvis av menn er sendt til fronten som soldater. Millioner av ukrainere, hovedsakelig barnefamilier, har flyktet til utlandet.

Mangel på kompetanse

Finansdepartementet har foretatt en undersøkelse hos 3.000 bedrifter om hvordan situasjonen er for dem. Nærmere 60 prosent av bedriftene svarte at en hovedutfordring er å skaffe kompetente arbeidere.

– Situasjonen er virkelig kritisk, sier Tetiana Petruk, bærekraftssjef i stålselskapet Metinvest. Det er en av Ukrainas største arbeidsgivere med en arbeidsstyrke på rundt 45.000. I dag har selskapet rundt 4.000 ledige stillinger.

– Mangelen på arbeidskraft virker direkte inn på produksjonen vår, sier Petruk til Reuters i et nettintervju.

– Vi er ikke de eneste som kjenner på bemanningsmangelen, det oppleves av alle bedrifter over hele landet. Det gjelder også våre entreprenører, sier hun.

Endret praksis

Reuters har intervjuet representanter for ni ukrainske selskaper, fra store industribedrifter til detaljhandelsgrupper og små private gründere om situasjonen. Alle svarer at personalmangel og manglende kompetanse er store utfordringer.

Bedrifter opplyser at de har endret både rekrutteringen og måten å drive forretningen på. De utvider stillingsbeskrivelsene, ansetter pensjonister, tilbyr flere fordeler – spesielt for yngre arbeidstakere. De foretar automatiseringer der det er mulig og rotasjon mellom eksisterende ansatte.

Lønningene er også økt, for å tiltrekke seg folk.

Lastebilsjåfør

Etter å ha tilbrakt år i det hun beskriver som kjedelige kontorjobber, fikk Liliia Shulha plutselig drømmejobben: lastebilsjåfør hos Ukrainas ledende forhandler, Fozzy Group.

– Jeg har alltid drømt om store biler, forteller hun.

Før krigen var det ikke lett for kvinner å innta mannsdominerte yrker.

– De tar inn folk uten erfaring og gir dem opplæring. Jeg er heldig, fastslår 40 år gamle Shulha.

Kyiv School of Economics fastslår at det er et merkbart skifte i hvordan arbeidsgivere ansetter folk. Kvinner, ungdommer og pensjonister er blitt attraktive.

Arbeidsgivere justerer kriteriene for å tiltrekke seg nødvendige ansatte. Denne trenden medvirker også til entreprenørskap, hvor andelen kvinnelige gründere vokser betydelig.

Kvinner bryter mannsdominansen

I den sørlige landbruksregionen Mykolayiv blir kvinner utdannet til traktorførere. Kvinner jobber også i økende grad som trikke- og lastebilsjåfører, kullgruvearbeidere, sikkerhetsvakter og lagerarbeidere, får Reuters opplyst hos bedriftene.

– Vi tilbyr opplæring og jobber for kvinner som har minimal erfaring, forteller Lyubov Ukrainets, personaldirektør i Silpo, en del av Fozzy Group.

Selskapet har i dag seks kvinnelige lastebilsjåfører og rekrutterer også mer aktivt kvinner til andre jobber som tidligere var dominert av menn, inkludert sjauere, slaktere og sikkerhetsvakter.

Mangler barnepass

Andelen kvinnelige ansatte vokser også i bransjer som stålproduksjonen.

Mange kvinner er imidlertid ute av stand til eller ønsker ikke å begynne å jobbe på grunn av mangel på barnepass.

Shulha, som jobber 15 dager i strekk på veien, har flyttet tilbake til foreldrene for å sikre omsorgen for sin 14 år gamle sønn og 16 år gamle datter.

Utsatt militærtjeneste

Sentralbanken fastslår at de mannsdominerte bransjene naturlig nok er sterkest påvirket.

Det gjelder blant annet byggesektoren, transport og gruvedrift som merker den militære mobiliseringen svært godt. For å holde økonomien i gang har regjeringen satt i verk tiltak for å hjelpe selskaper i en kritisk situasjon.

I energi- og våpenproduksjonssektorene er for eksempel alle ansatte kvalifisert for å få utsatt militærtjeneste. I noen andre sektorer kan bedrifter beholde 50 prosent av mannlige ansatte. Men prosessen for å få utsettelse er lang og komplisert.

Mangelen på arbeidskraft er et stort problem og kan sette den økonomiske veksten i fare – også etter at krigen er slutt, mener analytikere.