Per-Helge Berg

per.helge.berg@ntb.no

Undersøkelsen Riksrevisjonen har gjort, viser at myndighetene har sviktet i det forebyggende arbeidet, heter det i rapporten som legges fram onsdag.

– Det er nedslående å se at ulike regjeringer ikke har fulgt bedre opp arbeidet med forebygging. Det er kanskje det viktigste vi gjør i kampen mot barne- og ungdomskriminalitet. Her har myndighetene sviktet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet sammen med andre relevante departement ikke har klart å koordinere innsatsen tilstrekkelig eller satt i gang tiltak som har snudd utviklingen med kriminalitet blant unge.

Justisminister Astri Aas-Hansen sier det allerede er iverksatt mange tiltak mot problemene Riksrevisjonen trekker fram.

Mindre ressurser til forebygging

For politiet handler forebygging av barne- og ungdomskriminalitet i stor grad om tillit, om å være til stede i ungdomsmiljøene og om å bygge relasjoner.

Dette er det blitt mindre tid til, ifølge politiet selv, sier Schøtt-Pedersen.

Årsaken er det økte trusselnivået i samfunnet som gjør at politiet har mindre kapasitet til å drive forebyggende arbeid.

– Færre ressurser tilgjengelig betyr mindre politi ute i ungdomsmiljøene og i lokalsamfunnet hvor ungdommene hører til. Det får konsekvenser, sier Schjøtt-Pedersen.

Hovedfunnene

Hovedfunnene i rapporten inkluderer:

* Manglende koordinering mellom departementer og utilstrekkelige tiltak for å snu den negative utviklingen.

* Politiet nedprioriterer forebyggende arbeid på grunn av økt trusselnivå i samfunnet.

* Kun halvparten av kommunene har en plan for forebyggende arbeid, og rollene mellom ulike tjenester er uklare.

* Mange saker som involverer barn under 15 år blir ikke etterforsket og henlegges.

* Det tar for lang tid fra lovbrudd begås til reaksjon gis, og brudd på straffekrav får sjelden konsekvenser.

* Kapasitetsmangel i ungdomsfengsler fører til at mindreårige plasseres sammen med voksne, i strid med FNs barnekonvensjon.

Etterforsker ikke de yngste

Økningen i barne- og ungdomskriminalitet skjer først og fremst blant barn som er under den kriminelle lavalderen på 15 år.

– Politiet har som hovedregel også plikt til å etterforske disse, men undersøkelsen viser at mange av sakene ikke blir etterforsket og at de blir henlagt, forteller Schjøtt-Pedersen.

Han er også kritisk til at det tar for lang tid fra unge begår lovbrudd til de får en reaksjon.

– Ungdom og barn har ikke tid til å vente flere måneder på en reaksjon. Får de ikke en reaksjon med en gang, vil de ofte fortsette en kriminell løpebane, sier han.

Mangler hjelpetiltak

For dem som gjennomfører straff, mangler det også egnede hjelpetiltak for å snu en negativ utvikling. I tillegg er terskelen høy for å avbryte straffen og omgjøre den, selv om ungdommene bryter kravene i de fleste sakene.

– Det straffer seg altså sjelden å bryte kravene for straffen. I tillegg ser vi at få av sakene til barn under 15 år blir overført til barnevernet for videre oppfølging, og at mekling i konfliktrådet blir lite brukt. Det kan sende uheldige signaler og føre til at barn og unge kan få inntrykk av at handlingene deres ikke får konsekvenser, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har gjort mer for å behandle straffesakene til unge mer effektivt.

Bryter FNs barnekonvensjon

Undersøkelsen viser også at kapasiteten i de to ungdomsfengslene i Norge er så lav at flere mindreårige blir plassert i fengsel sammen med voksne. I 2024 ble 55 av 78 nyinnsettelser av unge gjort i fengsel for voksne, sier han.

– Det er sterkt kritikkverdig, og i strid med FNs barnekonvensjon, sier Schjøtt-Pedersen, og understreker at «sterkt kritikkverdig» er den strengeste kritikken Riksrevisjonen kan komme med.

Undersøkelsen omfatter barn og unge i aldersgruppen 12–17 år og tar for seg perioden 2019 til 2024.

Mange tiltak allerede

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) skriver i en epost til NTB at regjeringen allerede har satt inn tiltak mot flere av problemene som Riksrevisjonen peker på.

Blant annet viser hun til at det ble gitt 438 millioner kroner for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet i årets statsbudsjett.

– Hurtigere og bedre straffereaksjoner mot unge, styrket oppfølging av de i randsonen av kriminalitet, og en mer helhetlig tilnærming til forebygging er sentralt i Arbeiderpartiets politikk om å være tøff mot årsakene til kriminalitet, skriver Aas-Hansen.

Hun ønsker rapporten velkommen og sier at det trengs flere slike gjennomganger.

– Arbeiderpartiregjeringen tar bekjempelse av kriminalitet, og forebyggende innsats mot barn og unge, på alvor. Det har vært en prioritet for oss. Vi er tydelige på at vi skal være tøffe mot kriminalitet, og tøffe mot årsakene til kriminalitet, skriver justisministeren.

Hun trekker også fram at Riksrevisjonen flere steder framhever positiv innsats, samtidig som det er for tidlig å vurdere effekten av tiltakene. Videre skriver hun at regjeringen har endret loven for å raskere behandle saker mot unge.