Debattinnlegg: Trond Wathne Tveiten, Bjørn-Tore Olsen og Axel Fjeld

Tidligere kunne man se en større variasjon av type mennesker som ble valg og hvilke samfunnslag de kom fra, men det har endret seg sterkt. Politikken fylles mer og mer opp av godt utdannede akademikere og folk som har gått politikerskolen i partiet fra de var unge.

p

Dette er ikke nødvendigvis galt, men det blir en feil når yrkesgrupper uten høy utdannelse ikke får være med å sette sin egen hverdag på dagsorden. Både folk som jobber som renholdere, sjåfører, vektere, jernbanefolk og andre har mye å bidra med, men kommer dessverre ikke høyt på listene.

Både nasjonalt og lokalt er dette er gjentagende problem.

p

En forsamling som skal vedta viktige saker for alle innbyggere trenger derfor et bredt spekter av befolkningen. Vi trenger hele arbeidslivets mangfold i politikken. Man har i mange partier en akademisk arroganse der man ikke klarer å se at mennesker i visse type yrker kan bidra og har evnen til å drive politikk. Det er trist siden norsk historie viser noe helt annet. De som var med å bygge vårt velferdssamfunn hadde erfaring fra en rekke felt, ikke bare akademia. Noe som landsfaderen Einar Gerhardsen burde være beste eksempelet på.