– De ivrigste oljetilhengerne er drevet på defensiven. Jeg vil ikke spekulere på det endelige utfallet, men argumentene mot å åpne disse områdene for oljevirksomhet har iallfall ikke blitt svekket den siste tiden, sier Solheim til NTB.

Han mener den enorme lekkasjen etter eksplosjonen om bord i oljeriggen Deepwater Horizon i Mexicogolfen 20. april, har satt et tydelig stempel på debatten.

– Ulykken har preget hele oljedebatten, ikke bare i Norge, men i hele verden, sier miljøvernministeren.

Lite nytt

Høringsrunden om oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten avsluttes onsdag. Fristen ble forlenget i sommer som følge av ulykken i Mexicogolfen og ønsket om å trekke erfaringene med seg i den norske debatten.

På tross av utsettelsen, later det ikke til at noen av høringsinstansene har endret oppfatning i spørsmålet om oljeutvinning utenfor Lofoten. Det overrasker ikke miljøvernministeren.

– Det er en utbredt menneskelig egenskap å lete etter argumenter som taler for det syn man har på forhånd. Samtidig gir høringsrunden oss ny og nyttig informasjon om en mengde forhold, som for eksempel oljevernberedskap, teknologisk kompetanse og beredskapsplaner sett i lys av det som skjedde utenfor kysten av USA, sier Solheim.

Han har selv tatt turen over Atlanteren for å lære, og mener en rekke heldige omstendigheter gjorde omfanget av lekkasjen mindre enn hva man kunne ha fryktet.

– Det ble gjort godt arbeid like etter ulykken, været var fint i så å si hele perioden, oljetypen var lett og lekkasjen skjedde på dypt vann. At et så stort og ressurssterkt selskap som BP var involvert, hadde også enorm betydning, sier han.

– Kan skje her

Solheim understreker at endelige lærdommer først kan trekkes når granskningskommisjonens rapport kommer på nyåret.

– Sannsynligheten for en tilsvarende ulykke utenfor Lofoten er liten, men konsekvensene ville ha vært langt større. Værforholdene er røffere, lekkasjen ville ha skjedd nærmere land og vi kan ikke stille til rådighet 7.000 båter og 200 fly slik amerikanerne gjorde for å rydde opp, sier han.

Fremskrittspartiets energi- og klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen mener Solheim prøver å vende om på egne argumenter.

– Dette er et sært utspill fra Erik Solheim, og det er ren ønsketenkning at oljetilhengerne er på defensiven. Han prøver å late som at alle omstendigheter var heldige, selv at det ble boret på dypt vann. Tidligere i sommer krevde man stans i dypvannsboring fordi brønnene var umulige å håndtere ved ulykker. Solheim snur på retorikken, noe som viser at han primært er en populist, sier Solvik-Olsen.

– Nok kunnskap

I løpet av første kvartal 2011 skal regjeringen offentliggjøre beslutningen i en av de mest betente politiske sakene i denne perioden. SV og Sp sier nei til oljevirksomhet, mens Ap er splittet i spørsmålet. Regjeringskrise kan bli resultatet dersom Ap lander på et ja og akter å kjøre sitt syn igjennom.

– SV ønsker ikke oljevirksomhet i dette området, og vi sier også klart nei til en konsekvensutredning. Høringsrunden og arbeidet med den oppdaterte forvaltningsplanen gir oss mer enn nok kunnskap til å fatte en beslutning, sier Solheim. (ANB-NTB)