Rebekka Johannessen Litland
Jobb
Uføre Helene ville prøve å jobbe. Nav gjorde det vanskelig
– Det er et system som skulle ha hjulpet deg, men som ender opp med å være det som bremser.
Saken oppsummert
podkast@lomedia.no
Helene Fosse (32) har slitt med psykisk sykdom hele voksenlivet.
De siste åra har hun vært hundre prosent ufør.
– Du kan ikke «google» navnet mitt uten at det kommer opp «Helene er syk, Helene er bipolar». Jeg har tenkt at det ikke var håp for meg i arbeidsmarkedet, egentlig.
Men i vinter kom vendepunktet. Da var Helene mer stabil enn på lenge. Hun hadde blitt gradvis friskere og ville gjerne prøve seg i jobb igjen.
Samtidig fikk hun en telefon med et jobbtilbud.
– Jeg fløy. Jeg kjente på at jeg trenger å komme meg i jobb og ha noe å drive med. Jeg var så klar for dette, forteller hun i podkasten Rørsla.
Helene tok deretter kontakt med Nav og forberedte seg til et møte med dem 5. februar.
Det skulle likevel gå flere måneder med venting, og til sammen ta et halvt år, før Helene fikk anledning til å ha sin første arbeidsdag.
Hør Helenes historie her:
Å komme seg i jobb er det som står øverst på lista over Helenes mål for 2025.
Rebekka Johannessen Litland
Utsatt med to måneder
Gjennom det siste halve året har podkasten Rørsla fulgt Helene og dokumentert hennes jobbprosess.
Den 5. februar i år møter Helene opp til et møte med Nav bydel Sagene.
Planen for møtet er å vurdere Helenes arbeidsevne. Det er første steg på veien mot å starte å jobbe igjen.
I forkant av møtet har Helene spurt om hun kan ha med seg en journalist inn, men det ønsket ikke veilederen hennes. Derfor drar Helene selv til Nav-lokalene denne februardagen.
Helene har informert om jobbtilbudet hun har fått hos Prima Assistanse, en bedrift som leverer BPA-tjenester til hele landet.
Hun har opplyst om at alt ligger til rette for at hun kan starte der.
Etter å ha ventet en time på veilederen, får Helene beskjed fra en annen ansatt om at møtet ikke blir noe av. Hun får ingen ytterligere informasjon.
– Jeg vet ikke hva som skjer videre. Det er veldig kjipt og frustrerende, sier Helene når Rørsla møter henne et par dager senere.
Deretter går det tre uker før Helene hører noe mer.
All ventingen gjør at Helene begynner å tvile på seg selv og troen på at hun vil få til å jobbe igjen.
– Jeg føler samfunnet tenker at når du er ufør, så har du mislyktes. Det å gå imot de tankene er skummelt. Å ha tro på seg selv er veldig skummelt. Da hjelper det ikke at Nav bremser.
I slutten av februar får Helene beskjed om at det er satt opp et nytt møte med Nav den 8. april – hele to måneder etter den opprinnelige avtalen.
Nav Sagene beklager at det har tatt så lang tid. Les hele svaret til avdelinga under.
Slik svarer Nav:
Nav Sagene, ved enhetsleder Ingeborg Isaksen, skriver følgende i en e-post:
«I denne saken har bruker henvendt seg på korrekt måte til Nav. Hun hadde registrert som ordinær arbeidssøker, og bedt om et møte med Nav. Det ble satt opp 5. februar. Hun spør om journalisten kan delta i møtet, noe veileder ikke ønsker. Dette første møtet ble avlyst. Nav Sagene spurte dessverre ikke om hun ønsket å avholde møtet 5. februar selv om journalisten ikke ble med på møtet. Det burde vi gjort.»
«Etter dette ble bruker overført til en annen veileder ved Nav Sagene, som jobber i en avdeling med blant annet de som har uføretrygd og ønsker å prøve seg i jobb igjen. Grunnen til at møtet settes opp såpass lang tid fremover, skyldes både sykefravær og fordi Nav Sagene har fylt opp med planlagte brukermøter de nærmeste ukene. Nav ønsker at de aller fleste samtaler er planlagte brukermøter. Det betyr også at man ikke alltid kan få så rask timeavtale som man ønsker.»
«Vi ser at vi burde ha sjekket ut allerede ved hennes første henvendelse om hvilken avdeling hun skulle henvendes til, og vi beklager at det har tatt ekstra tid.»
All ventinga på Nav har gjort Helene mer usikker.
Rebekka Johannessen Litland
Uføre må selv be om oppfølging
Aldri før har det vært så mange uføre som nå.
Økningen er størst blant de unge. Regjeringa satset hardt på å få flere ut i jobb.
Likevel har uføretrygdede vanligvis ingen arbeidsrettet oppfølging fra Nav. Det vil si at det som oftest er de uføretrygdede selv som må be om oppfølging og informasjon for å komme ut i jobb.
– Per i dag har ikke Nav en proaktiv innsats mot den gruppa som er uføre, bekrefter Laila Hove, som er leder av Team Ung i Nav.
Det er imidlertid i endring, sier Hove og peker på arbeidsmarkedsmeldinga som kom i fjor høst.
– Ett av forslagene til regjeringa var å vurdere om unge uføre skulle få en mer målretta informasjon og mulighetene det har for å komme i jobb. Dette er noe som er i arbeid.
I fjor kom og Ungdomsgarantien, som skal sikre at unge får tett og rask oppfølging av Nav.
Slik Nav definerer det, er «unge» de under 30 år. Det skal likevel være en glidende overgang for de som har bikket 30 år, forteller Hove.
– Det skal alltid gis en individuell og god oppfølging enten man er over eller under 30 år, men de under 30 har en særskilt prioritet for tett og individuell oppfølging av en fast kontaktperson i henhold til ungdomsgarantien.
Nav-lederen reagerer på Helenes historie, og påpeker at det er svært viktig at unge får den tryggheten og informasjonen de trenger.
– Jeg kjenner på at det er veldig synd. Vi trenger Helene som vil.
– Å ha tro på seg selv er skummelt, sier Helene.
Rebekka Johannessen Litland
Podkasten Rørsla
Kjersti Synneva Moen
Rørsla er en podkast fra FriFagbevegelse, der arbeidsfolk forteller sine historier fra hverdagen på jobb.
Rørsla er gratis å lytte til, og podkasten er tilgjengelig på alle de store plattformene, som Spotify, Apple podcasts og Podimo
Følg @rorslapodkast på Instagram, eller abonner på vårt nyhetsbrev for å holde deg oppdatert på nye episoder.
Tips oss om gode historier på podkast@lomedia.no
Et system som bremser
I slutten av mai, et halvt år etter at Helene først startet prosessen med å komme tilbake i jobb, har hun sin første arbeidsdag.
Hun er takknemlig og glad for hjelpen hun etter hvert fikk av Nav, men er likevel skeptisk til tidsbruken.
– Det at det har tatt lang tid har definitivt gjort dette veldig mye vanskeligere enn det hadde trengt å være.
Helene mener det er bra at folk får vite om hennes erfaringer.
– Det går ikke nødvendigvis veldig greit, det er et system som skulle vært der og hjulpet deg, og holdt deg i hånda, men så ender det opp med å være det som bremser.