Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Postansatte finner man «overalt» - også i Gjerdrum, som ble utsatt for norgeshistoriens største leirras i romjula. Tragedien krevde ti liv, og de dramatiske historiene fra katastrofen er ladet med tristhet. Men det finnes også lyspunkter. For da katastrofen rammet det fredelige kommunesenteret i Ask, stilte naboer, sambygdinger, gode kolleger og venner opp på en enestående måte for hverandre.

Enestående og raust

Ask er kommunesenteret i Gjerdrum, og raset gikk like ved sentrum av bygda. Arild Vester bor i blokka der Rema 1000 ligger, sammen med kona Nina, døtrene Madelen (14) og Martine (17), samt dvergschauseren Mira (10).

– Vi har bodd lenge i Gjerdrum, og liker oss her. Vi hadde enebolig tidligere, men ønsket vi oss en lettstelt leilighet. Så vi flyttet i 2017, forteller Arild, som er hovedverneombud på regionen som blant annet omfatter Østlandsterminalen.

Dagen raset gikk vil Arild aldri glemme. Han forteller at de våknet i halv sekstida.

– Vi hørte helikoptre, så blålys og masse aktivitet i nabolaget. Vi slo på tven og skjønte at dette var stort og alvorlig. Det begynte å hagle med meldinger på telefonene. Venner og familie hadde sett nyhetene, og prøvde å få tak i oss. De vet at svigermor bor i Nystulia, nært rasområdet, omtrent 100-150 meter fra raskanten. Mange var bekymret, og ville høre livstegn fra oss.

– På dette tidspunktet hadde svigermor dratt til kulturhuset og skulle evakueres til Olavsgård. Da jeg fikk tak i henne var hun på skolen for å bli registrert. Jeg hentet henne, for vi tenkte det var bedre for henne å være hos familien, enn å være alene på et hotell for de evakuerte. Like etter fikk vi varsel via SMS om at også blokka vår skulle evakueres. Vi fikk pakket noen få ting, men nå skjedde alt raskt. Kort tid etter ble vi hentet og busset til skolen for registrering. Deretter skulle vi innlosjeres på Gardermoen, forteller Arild.

Fikk du med deg denne? Redningsmannskapet i Gjerdrum var i konstant fare. Her er innsatslederens historie

Mens familien Vester befant seg på skolen, midt i masseevakueringen av boligfeltene - ringte Roy for å tilby husrom.

– Det var vi alle så takknemlige for. Kort tid etter var han på pletten for å hente oss. Det var enestående flott gjort! I alt ble det ni døgn, og vi setter umåtelig stor pris på det Roy og Elin gjorde for oss.

Natten dramaet utspant seg satt Roy Hannevold oppe litt uti de små timer.

– Jeg hørte raset gå. Det var nærmest som et smell og litt buldring. Tenkte ikke noe mer over det. Så gikk strømmen, og dermed slukna tv’n- så jeg la meg. Men vi våknet etter hvert til hektisk helikoptertrafikk og så på nyhetene hva som hadde skjedd. Da vi skjønte omfanget, tok vi kontakt med Arild og familien fordi vi skjønte at de ville bli evakuert.

– Vi har god plass, og når man har mulighet, er det alltid godt å kunne hjelpe når det trengs, sier Elin og Roy Hannevold.

ENORMT: – Gjerdrum er et veldig godt sted å bo. Samholdet og fellesskapet etter raskatastrofen har vært virkelig flott, sier Roy og Elin ­Marstein Hannevold og Arild Vester (t.h.).

Alf Ragnar Olsen

Fikk alvoret tett på

Arild Vester sier det gjorde stort inntrykk at så mange familiemedlemmer og kjente havnet midt i dramatikken.

– Alvoret ble veldig tydelig for oss. Svigerinna mi ble evakuert, og det samme gjaldt svigerfar som bor i blokka ved siden av. Han havnet sågar på sykehus. Der måtte politiet bryte seg inn, fordi kona mi tenkte at han kanskje ikke hadde svart på henvendelsene om evakuering. Det viste seg å stemme. Han er dessverre begynnende dement. Han satt i karantene fordi en person i hjemmesykepleien hadde fått påvist korona. Derfor kunne han ikke være hos oss i romjula eller bli fulgt opp av kona mi i det daglige akkurat nå. Maksimalt uheldige omstendigheter, som det bekymrer oss såklart. Samtidig er dette bagateller i forhold til hva andre opplevde. Vi har det bra, og vi har hverandre.

– Vi kjenner flere av de som er omkommet. Ikke dypt personlig, men vi vet hvem de er og var på hils. Døtrene våre på 14 og 17 år kjenner Viktoria og moren, som ikke er funnet ennå. Eldstedatteren min kjenner også halvbroren hennes godt. Han var ikke hjemme da raset inntraff. Det var for øvrig den lille hunden til Viktorias familie som ble funnet i live etter seks døgn, tilføyer Arild Vester.

– Datteren min kjenner også en annen gutt som ble husløs da skredet gikk. Han var hos moren da raset tok farens hus, men lillebroren på 5 år måtte kastes ut av vinduet da huset raste utfor kanten. Så det er mange dramatiske historier, sier Vester - som sier det hele kjentes på kroppen.

– Vanskelig å sette ord på, sier han.

Tror på videre vekst

De tre håper katastrofen kan utløse strengere krav til hva man skal bygge, hvor man kan bygge, og hvordan det skal bygges, og at grunnforholdene skal opplyses tydeligere i salgsprospekter.

Arild Vester sier det har vært voldsom utbygging i Gjerdrum, fordi så mange vil bo her.

– Det er lett å forstå. Her er det både landlig og sentralt, og man har kort vei til Gardermoen. Men det er klart at man må se på om forskrifter og anbefalinger er fulgt, og dobbeltsjekke at ting er trygt. Det snakkes mye om en bekk som går nedenfor golfbanen, ved Nystulia. Den har fått endret løp. Folk spekulerer i om det kan ha ført til utvasking av masser, og at det kan ha hatt betydning. Jeg vet ikke, og er ikke ekspert på feltet. Men jeg forventer at det etterforskes og sjekkes ut, sier Arild Vester.

Roy Marstein Hannevold tror veksten og tilflyttingen til Gjerdrum vil fortsette, og til og med forsterkes.

– Dette var en tragisk engangsforeteelse, og der det har gått ras kommer det ikke til å rase mer. Løsmassene er borte. Så etter min mening er Gjerdrum en kommune som det vil være kjempetrygt å bo i fremover. Nettopp fordi noe sånt ikke skjer to ganger samme sted, sier Roy Hannevold

Kona Elin innrømmer at hun nok er litt mer bekymret.

– Da fylkesveg 120 ble stengt både ved rasstedet og nordover mot Eltonåsen, fordi de hadde funnet sprekker der, så syntes jeg det var ganske ubehagelig. Men Roy beroliger meg, og har gjentatt utallige ganger at huset vårt er bygget på berggrunn, smiler hun.

FOTBALL: – Engelsk fotball er vi enige om. Der er det Liverpool som er laget, såklart. Vi er ikke like enige om norsk fotball, så det har vi unngått å prate om, spøker Arild Vester (t.v.) med Roy og Elin Marstein Hannevold.

Alf Ragnar Olsen

Flytting ikke tema

Letingen etter de savnede som ikke er funnet pågår fortsatt i rasomrdet. De tre berømmer letemannskapene og innsatsen som er gjort. I tiden etter raset var det nesten som en krigssone her. Politi, letemannskaper og redningspersonell overalt, stengte veier og helikoptere i skytteltrafikk over sentrum og rasområdet. Men alt var veldig godt organisert, og underveis var man gode på å informere, sier Arild Vester.

Hva som vil skje med rasområdet, og hvor lang tid det vil ta å sikre og tilbakestille området er de selvsagt spent på.

Roy Hannevold ser for seg at rasområdet vil bli fylt opp og bebygget.

– Det er jo et flott område, som har fine solforhold og ligger tett inntil skolene, eldreinstitusjoner, busstasjonen og butikkene i sentrum. Så logikken burde tilsi at det blir bebygd med masse boliger, slik det var, og kanskje enda flere, sier han.

Arild Vester er langt på vei enig i det.

– Det avhenger kanskje litt av hvorvidt alle som er savnet blir funnet eller ikke. Hvis det ikke blir et boligfelt der igjen, synes jeg golfbanen kunne bli gjenoppbygd, og at området da kunne bli en kombinert minnepark og golfbane.

Alle tre jobber på Østlandsterminalen, og for tiden er reiseveien til og fra jobb sterkt preget av at raset har medført at fylkesveg 120 er stengt mot Skedsmokorset. De håper og tror det kan bli gjort noe for å løse dette.

– Sånn som det er nå er det veldig tungvint. Så vi håper det kan komme på plass en ny løsning på dette ganske raskt, slik alle som jobber inn mot Oslo slipper å ta omveien via Kløfta, sier trioen - som alle trives i bygda.

– Ja, det å skulle flytte herfra har ikke vært tema en eneste gang. Vi trives på Gjerdrum, og det samholdet som har vært etter katastrofen bare bekrefter inntrykket av at dette er et kjempegodt sted å bo, sier Arild Vester, Roy og Elin Marstein Hannevold.