Satser på gjenkjennelighet
Gjenkjennelig, men med en bredere profil enn tidligere, er den karakteristikken partileder Erna Solberg gir Høyres program for de neste fire årene.
Solberg presenterte programkomiteens forslag onsdag. Programmet skal vedtas på landsmøtet 8.-10. mai. Hun håper at programmet skal være med på å løfte partiet opp fra dagens begredelige meningsmålinger.
– Programforslaget viser et klassisk og gjenkjennelig Høyre. Det er mer oppdatert og har en bredere profil enn tidligere program, særlig når det handler om velferden, sa partilederen da hun orienterte om forslaget.
Solberg legger vekt på at forslaget retter søkelyset mot fattigdomsbekjempelse på en helt annen måte enn tidligere program, og at det inneholder mange nye helsepolitiske grep.
Trenger nye koster
Solberg sier at fire år med rødgrønn regjering er nok. Hun mener at Norge trenger et nytt lederskap og en ny politikk.
– Vårt mål er et samfunn med større mangfold og valgfrihet, sier hun. Høyre vil derfor satse med på frivillige organisasjoner og private enn dagens regjering.
Blant løsningene som foreslås er å gi pasientene rett til å velge private sykehus på statens regning.
Færre kommuner
Høyre sier ingenting om hvor mange kommuner Norge bør ha, men mener at det bør være færre enn i dag.
– Vi mener det er galt å starte diskusjonen om hvor mange kommuner det bør være. Diskusjonen bør starte med hvilke oppgaver kommunene skal ha og hvor store de må være for å klare å løse disse til innbyggernes beste. Vi foreslår at kommunene må få mer ansvar enn i dag på flere områder, sier Solberg.
Hun gir kanskje et lite hint om hva hun kan tenke seg når hun viser til at Høyre vil ha 167 arbeidsmarkedsregioner.
Dissenser
Programforslaget er ikke enstemmig på alle punkter. Partilederen er selv i mindretall når det gjelder forslaget om lokalt politi. Flertallet vil at det skal åpnes for at det kan etableres et lokalt politi som kan ivareta ro og orden basert på kommunenes ordensreglement. Solberg og tre andre komitémedlemmer foreslår at dette punktet strykes.
Partilederen vil imidlertid beholde kontantstøtten som hun mener er en god ordning. Hun avviser at den er med på å hindre integrering fordi innvandrerbarn holdes borte fra barnehagen.
Et mindretall på to i komiteen vil at kontantstøtten på sikt skal fases ut og midlene brukes til andre tiltak som fremmer foreldrenes valgfrihet. (ANB-NTB)
