Sjømannsdrømmen holdt på å ryke for Robin

Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

– Denne ordningen ble redningen for at jeg kunne få en utdannelse der jeg kan brukes til noe fornuftig, sier Robin Kristensen.

Han er i dag matroslærling på et servicefartøy hos rederiet FSV og veldig fornøyd.

– Jeg har aldri vært glad i skolen, men jeg måtte prøve fordi jeg vil ha et meningsfullt yrkesliv. Men jeg hadde ikke en sjanse til å fullføre. Uansett hvor mye jeg ville ha utdannelse, klarte jeg ikke å sitte på skolebenken og høre læreren undervise i flere timer hver dag. Jeg var møkklei, dessverre.

Kjente ikke til ordningen

Det var en stor nedtur for Kristensen å forlate videregående skole rett etter skolestart. Den unge mannen var rådvill og lei seg. Hva skulle han bruke livet sitt på nå? Det endte med at han ble sittende mye hjemme i begynnelsen.

– Jeg har alltid drømt om å bli sjømann, matros eller kanskje skipsfører en dag, men jeg har alltid trodd at det krevde å slite seg gjennom skolen og mange teoretiske timer. Jeg visste faktisk ikke om ordningen der man kan ta hele utdannelsen som lærling, fortsetter Kristensen.

En dag kom hans tidligere stefar og fortalte at det var mulig han kunne skaffe Kristensen en praksisplass som fører til matrosfagbrevet, uten å sitte på skolebenken.

– Dette kjente jeg ikke til, men jeg ble veldig glad for å høre det, og sammen sjekket vi muligheten. Da jeg fant ut at jeg kunne få en læreplass her, så takket jeg fort ja.

Like lang utdannelsestid

Ordningen som Robin Kristensen i dag er en del av heter «full opplæring i bedrift» (FOB) og er en praktisk vei inn i maritime fag.

Lærlingen gjennomfører hele eller store deler av yrkesopplæringen ute i bedrift, avhengig hvor langt ut i utdannelsen vedkommende droppet ut.

For maritime fag betyr dette at opplæringen i stor grad skjer om bord på fartøy.

Et vanlig fagbrev krever to år på skole og to år som lærling. En lærling under FOB kan ta fire år som lærling i en bedrift. Eller tre år som lærling hvis hen klarte å fullføre et år på skolen.

– Ordningen passer for kandidater som lærer best gjennom praktisk arbeid, med tett oppfølging og gradvis ansvar i reelle arbeidssituasjoner. Men ordningen stiller tydelige krav til både lærling og lærebedrift, sier Oddmund Nystad ved Maritim Opplæring SørØst.

Bedriften må være godkjent lærebedrift, ha faglig leder og kunne dokumentere at lærlingen får systematisk opplæring i tråd med læreplanen i faget, opplyser Nystad.

– Selv om opplæringen foregår i bedrift, betyr ikke det at all teori faller bort. Lærlingen må ha godkjent nødvendige fellesfag, slik som norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag, forklarer Nystad.

Ordningen kan være en alternativ vei for ungdom som er skoletrett og en mulighet til å komme seg ut av arbeidsledighet, selv uten mange år på skole, mener Nystad.

Også andre utdannelser har FOB-ordning, som for eksempel elektrikerfagbrevet og rørleggerfagbrevet.

Motivert

–  For meg var dette en fantastisk mulighet. Det er mye bedre å være ute på jobb og bruke hendene enn å sitte på en skolebenk, uansett hvor motivert jeg er for å bli sjømann, sier Robin Kristensen.

– Først vil jeg bli matros. Men drømmen er fortsatt å bli styrmann en dag.

Færre FOB-plasser

Nystads kollega i Maritim Opplæring Sørvest, Inge Jarl Auestad, opplyser at ordningen var mer vanlig for noen år siden, spesielt fra 2015 til 2023, da det var mangel på maritime lærlinger.

Det har snudd de siste årene, og det er nå mangel på læreplasser.

– Akkurat nå er det nok vanskeligere å få FOB. Det er noen som blir tatt opp i denne ordningen hvert år, men akkurat nå må vi dessverre nedprioritere dem, sier Auestad.

Sjømannsforbundet advarer

Rådgiver i Norsk Sjømannsforbund, Geir Offerdal, advarer mot at lærlinger utnyttes for å få billig arbeidskraft.

– For at denne ordningen skal være bra for den kommende sjømannen, er det viktig at vi har seriøse lærebedrifter. Vi har sett flere ganger at lærlinger utnyttes for å spare penger, sier Offerdal.

Sjømannsforbundet jobber derfor tett med opplæringskontorene for å sile ut useriøse bedrifter, opplyser rådgiveren.

– Vi passer på at ordningen ikke misbrukes av enkelte rederier. Vi har sett at lærlinger må jobbe på natten alene med en annen lærling. Eller at de går dagvakter alene. Vi har også sett at de ikke har fått skikkelig faglig oppfølging i praksisen. Da setter vi fort en stopper for rederiet, sier Offerdal.

Han er ellers positiv til ordningen der hele utdannelsen tas som praksis.

– Ofte ser vi at elever som sliter med teori tar igjen dette med praktisk kompetanse. I stor grad må FOB-studentene gjennom de samme eksamenene. Det synes vi er viktig, da dette ikke skal være en alternativ måte å utdanne sjøfolk som ikke er fullt ut kompetente, avslutter Offerdal.