Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

I helga skrev FriFagbevegelse at tusenvis av krigsseilere, som har risikert liv og helse for Norge og de allierte under 2. verdenskrig, har blitt svartelistet av statsrederiet Nortraship og den norske stat.

Til sammen kjenner vi til tre svartelister, deriblant «Handelsdepartementets sortsliste av 7. juni 1944».

– Dessverre er svartelistene nok et eksempel på den uverdige behandlingen sjøfolkene fikk fra myndighetene, sier Sjømannsforbundets advokat Terje Hernes Pettersen i reportasjen.

Statsrederiet Nortraship rekvirerte og kontrollerte rundt 1000 norske handelsskip og deres mannskap under 2. verdenskrig.

– Umulig å svare

Etterkommere av krigsseilere er sjokkert over at deres familier har blitt svartelistet. Nå krever de en beklagelse for det de mener er en systematisk urett krigsseilerne har vært utsatt for.

Men Nærings- og fiskeridepartementet, som har tatt over for Handelsdepartementet, svarer at det er umulig å finne ut om dette skal beklages for, uten å gå grundig inn i arkivene og forstå hvordan man tenkte den gangen.

Departementet har ikke kapasitet til å gjøre grundigere undersøkelser av disse arkivene, opplyser de.

– Men generelt tenker vi at vi ville omtalt et slikt system annerledes i dag, skriver kommunikasjonsrådgiver David Tvetene i en e-post.

Bakgrunn: Krigsseileren Harald ble svartelistet

3700 på en liste

Slik forklarer departementet bruken av svartelistene:

«Ved starten av andre verdenskrig beskriver Nortraship i sine arkiver at mange sjøfolk begikk hyppige 'tjenesteforsømmelser' og at mulighetene til å håndheve disiplin på skipene var begrenset. Nortraship opprettet derfor en oversikt over alle tjenesteforsømmelser begått av sjøfolk i tjeneste på handelsflåten. Denne oversikten ble organisert i et kartotek kalt 'Bad Elements list'».

Cirka 3700 personer var registrert med en eller flere tjenesteforsømmelser i dette kartoteket per februar 1946. Kartoteket var ment å forbedre disiplinen på handelsflåten, skriver Tvetene.

Næringsdepartementets undersøkelser har ikke klart å identifisere hvorvidt de ca. 3700 sjøfolk som var oppført i «Bad Elements»-kartoteket ble informert om kartotekets eksistens og deres oppføring.

– Nortraship beskriver i sine arkiver at «vissheten om utelukkelse» ved gjentatte tjenesteforsømmelser bidro til å «rette opp disiplinen». Dette kan gi inntrykk av at selve ordningen om utelukkelser var kjent for sjøfolkene, skriver Tvetene.

– Så vidt jeg vet har ingen andre yrkesgrupper, verken under eller etter krigen, vært gjenstand for svartelisting og egne disiplinærkartotek fra staten, sier advokat Terje Hernes Pettersen.

De titalls kildene FriFagbevegelse har snakket med har ikke kjent til listene. Heller ikke en av de aller siste gjenlevende krigsseilerne, Ole Furuholt, kjente til svartelistene.

– Det ble avfeid som en myte og konspirasjonsteori, at noen sjøfolk skulle være svartelistet. At vi i dag vet at krigsseilere ble svartelistet på denne måten, er både overraskende og svært beklagelig, sier Furuholt.

– Hvor mange krigsseilere som ble utelukket etter krigen vet vi ikke, sier Bjørn Tore Rosendahl i Norsk senter for krigsseilerhistorie.

 – Må lære

Sjømannsorganisasjonenes ga den systematiske svartelistingen delvis støtte. Man mente at det var sjøfolk som ødela miljøet om bord med sin atferd.

Men sjømannsorganisasjonene var ikke enig med staten i omfanget.

– Det er åpenbart at det ble tatt valg den gang som i ettertid viser seg å være fullstendig feil. Og den historien er vi forpliktet til å høste lærdom av, sier Sjømannsforbundets leder, Kurt-Inge Angell. 

– For meg som forbundsleder handler det om å se framover. Det som allerede er gjort får jeg ikke gjort noe med. Mitt ansvar er å ta så riktig valg som mulig fra nå og framover. Og det akter jeg å gjøre, sier han.