Sissel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

Jobben som bussjåfør er riktignok en bijobb, men Saynab M. Guleed kjører for Nettbuss annenhver helg, over hele Grenland. Ellers er hun å finne hos Nav i Skien, hvor hun tilrettelegger alt det praktiske ved bosetting av flyktninger. 100 prosent stilling som boligassistent. 25 prosent som bussjåfør.

Hennes Somalia

Saynab er opprinnelig fra Mogadishu, hvor hun gikk på Universitetet og studerte historie og engelsk. I 1990 kom hun til Norge. Her måtte hun starte på nytt, med grunnskole og videregående. Tre barn kom i rask rekkefølge, men hun og mannen skilte seg da minstemann var tre år.

— Jeg vokste opp i et mer vestlig samfunn. For eksempel gikk jeg på skole sammen med gutter, og det var ikke vanlig at kvinner brukte hijab eller burka, forteller Saynab.

— Nå, etter 23 år med religiøst styre, er alt ødelagt. Hele samfunnet er delt. Da jeg besøkte min mor, kjente jeg ikke igjen mitt eget land, sier Saynab Guleed. Selv har hun aldri vært religiøs.

Klare seg selv

Den unge moren kastet seg inn i arbeidslivet. Hun skulle forsørge seg selv og tre barn. De første åtte årene i Skien jobbet hun som tospråklig assistent i barnehage. Men så bestemte skolekontoret seg for å si opp alle som ikke var fast ansatt, og dermed mistet Saynab jobben. Hun jobbet med renhold, i kantine, butikk, det som var mulig. Da Aetat introduserte «Ny sjanse» i 2006, fikk Saynab sin mulighet — hun ville bli bussjåfør.

Kvinneinspirert

— Det var en dame som kjørte buss der jeg bodde. Hun ventet alltid på meg om jeg kom løpende, blid og hyggelig. Noen ganger sang hun for passasjerene. Hun var annerledes enn de andre.

— Jeg liker å gjøre noe som er annerledes. Jeg tenkte at om hun kan, kan du Saynab. Mange var skeptiske, men her er det likestilling.

Førerkort hadde hun allerede. Nå har hun kjørt buss i sju år, annenhver helg.

— Flesteparten av flyktningene som kommer hit er fra Somalia, Eritrea og Sudan. De ser at det er mulig for en somalisk kvinne å få en god jobb. Og så treffer de meg i helga på bussen. Det gir dem håp, sier Saynab M. Guleed.