JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Forsker Elisabeth Backe-Hansen etterlyser mer kunnskap om hvordan barnevernet forholder seg til foreldre med minoritetsbakgrunn.

Forsker Elisabeth Backe-Hansen etterlyser mer kunnskap om hvordan barnevernet forholder seg til foreldre med minoritetsbakgrunn.

Siri Hardeland

Etterlyser ettervern

Forsker Elisabeth Backe-Hansen etterspør bedre ettervern og mer kultursensitivitet i det norske barnevernet.



02.09.2014
12:00
02.09.2014 09:50

anne.siri.rena@lomedia.no

– En god del barnevernsbarn trenger mer tid på å etablere seg enn andre unge, men de kommer i mål etter hvert.

Dette sier Elisabeth Backe-Hansen, leder av "Barnevern i Norge 1990–2010", undersøkelsen der de samme kullene barnevernsbarn har blitt fulgt over tid. NOVA-forskeren har tall bak ordene når hun forteller at det har skjedd en vesentlig forbedring for mange i løpet av en fireårsperiode: 24 prosent klarte seg bra i overgangen til voksenlivet i 2005, fire år senere var tallet for de samme personene 42 prosent.

Kultursensitivitet

Scenen er Litteraturhuset i Oslo, der rapporten ble lansert mandag. Elisabeth Backe-Hansen er opptatt av ettervern, og hun etterspør dette som et fjerde satsingsområde fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Mange blir en naturlig del av fosterfamilien etter fylte 18. Men vi kan ikke gjøre oss avhengige av at privatpersoner er tilstrekkelig motiverte til å fortsette dette omsorgsarbeidet, og derfor bør det offentlige i hele landet tilby ettervern, kommenterer Backe-Hansen.

Antallet barn som er i kontakt med barnevernet er fordoblet fra 27.000 barn i 1993 til 53.000 i 2012. Økningen i andelen barn og unge med innvandrerbakgrunn har også vært stor, og var på hele 37 prosent i perioden 2005 til 2010. Barneverntjenesten griper tidligere inn i familier med norskfødte barn av utenlandske foreldre enn når både barn og foreldre er norske. Gjennomsnittet her er på henholdsvis 6 og 8,7 år.

– Materialet sier ingenting om hvorfor det er sånn, men det er et kjempeviktig forskningsområde. Skal barnevernet som hjelper innvandrere være annerledes? I dag er det stort sett likt i møte med alle, men heller ikke på dette området er det sånn at "one size fits all". I møte med folk fra andre kulturer kan det ligge ting vi ikke tenker over, og det må barnevernet skoleres i å tolke, fortsetter Backe-Hansen.

Fornøyd med foreldreskapet?

Maria Reklev i Landsforeningen for barnevernsbarn er invitert for å kommentere rapporten.

– Hvor mange av dere fikk oppfølging av omsorgspersoner etter fylte 18 år?

Reklev henvender seg til tilhørerne i salen og foretar en spontan spørreundersøkelse. Nesten samtlige rekker opp hånda. I likhet med Backe-Hansen er hun opptatt av ettervern.

– Samfunnet forventer av barnevernsbarna at de skal klare seg bedre under langt dårligere forutsetninger enn "vanlige" barn. Derfor ønsker vi at det jobbes for å forlenge ettervernet til fylte 25 år, sier Reklev.

I dag kan barn få ettervern etter vedtak til de er 23. Reklev mener videre det er positivt at den ferske rapporten ikke argumenterer mot institusjonene. Ifølge henne er "det norske hjerterommet" og idealet om den perfekte familietilværelsen ganske overdrevet. Å få plass i fosterhjem er ikke den eneste veien til et lykkelig liv, mener hun.

– Spør de unge hvor de selv har lyst til å bo. Mange av oss har bodd på institusjoner uten verken å ha adferds- eller rusproblemer, og vi har vært lykkelige, fortsetter Reklev.

Hun mener det er positivt at situasjonen for barnevernsbarna er dokumentert bedre, men sier det ikke er noen grunn til å slå seg til ro med dette.

– Er barnevernet i dag fornøyd med foreldreskapet sitt? Dét er et viktig spørsmål å få svar på, avslutter Reklev innlegget.

Framtidas barnevern

Forskningen som nå er lagt fram viser at det fortsatt er høy risiko for marginalisering blant barnevernsbarn på mange viktige livsområder. Janne Hauge og kolleger i Bufdir har fått en ramme på tre år til å jobbe med en storsatsing inn mot skole og barnevern. Stikkord her er helhetlig tankegang og innsats. Blant annet skal de arrangere fylkesvise dialogkonferanser for ansatte i barneverns- og skolesektoren. De skal kartlegge holdninger blant ansatte i begge gruppene, og de skal sammenstille barneverns- og utdanningsstatistikk.

Forsker Elisabeth Backe-Hansen er enig at det trengs en endring. Hun er bekymret for overbelastning i barnevernet, og mener det behøves en overordnet diskusjon om hvilket barnevern Norge skal ha i framtida.

– Det er ikke gitt at barnevernet skal ha alle rollene det har i dag, kommenterer hun.

Fakta om studien:

Resultater fra runde to av den omfattende NOVA-studien "Barnevern i Norge 1990-2010", ble lansert mandag.

De første funnene ble lansert i 2008.

Forskerne har – nå som da – fulgt de samme unge voksne med barnevernserfaring.

Nesten 170 000 personer fra 0 til 43 år som fikk tiltak under barnevernet i perioden 1990–2010, er med i undersøkelsen.

Situasjonen til unge voksne med barnevernserfaring er sammenlignet med situasjonen til unge voksne uten denne erfaringen.

Kilde: NOVA

Indikatorer på en god overgang til voksenlivet:

Å ha fullført videregående skole

Inntekt over gjennomsnittsnivå

Ikke vært registrert arbeidsledig

Ikke mottatt sosialhjelp

Kilde: NOVA

– Er barnevernet i dag fornøyd med foreldreskapet sitt?

Maria Reklev, Landsforeningen for barnevernsbarn

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.09.2014
12:00
02.09.2014 09:50



Mest lest

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Martin Guttormsen Slørdal

Litauisk lønn på statsstøttet flyrute i Norge: Her er Hareides forklaring

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes

Jan-Erik Østlie

Rødt vil senke sperregrensa – Ap-politiker vil øke den

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski

Jan-Erik Østlie

Laksemilliardær advarte mot formuesskatt: – Uhorvelig frekt, svarer SV

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere

Illustrasjon

Illustrasjon

Colourbox.com

Frislipp for drosjer: Nesten 3.000 nye sjåfører har registrert seg i Oslo

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

LO/Trond Isaksen (pressefoto)

Ulovlig overvåking og manglende kontrakter: Her er funnene fra LOs sommerpatrulje

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Helge Rønning Birkelund

Norge er verdensledende på små forskjeller, mener Erna Solberg. Hun vil nyansere debatten om ulikhet

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

Per Flakstad

Ap-politiker og Fagforbundet-medlem Tuva: – Vi trenger SV

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Solberg: Høyresiden har ikke mer ansvar for oppgjør med høyreekstremisme

Kommentar

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

Skattelette for unge vil øke forskjellene, skriver Stein Sneve

Erlend Angelo

Sjømatbedriftene krever null moms på sjømat

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Nye tall: Yrkesfag er mer populært enn studieforberedende

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

Stortinget

Juli-tallene: Klart flertall for regjering med Ap, Sp og SV

Tormod Ytrehus

LO-forbund melder om færre permitterte

Jannicke Skaanes

Jannicke Skaanes

Alf Ragnar Olsen

Firebarnsmor og DNB-tillitsvalgt Jannicke har troen på valgfri bruk av hjemmekontor

Kommentar

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Leif Martin Kirknes

Sp satser i nord, skriver Stein Sneve

Amazon

Amazon

Wikimedia Commons

Amazon-ansatte i USA kan juble: Får etterbetalt millionbeløp


Flere saker