ELLEN SYNNØVE VISETH

Nå har flere foretak foreslått kutt, og Dagfinn Høybråten (KrF) reagerer.

– Det er en forsømmelse av helseministeren at hun ikke har gitt klar beskjed i utgangspunktet om at det er uaktuelt å legge ned lokalsykehus. At det i det hele tatt kommer opp forslag nå, tyder på at helseforetakene ikke tar Soria Moria-erklæringen på alvor. Derfor sitter regjeringen i dag med en varm potet, er tidligere helseminister Dagfinn Høybråtens analyse overfor Dagsavisen.

Da helseforetakene ble opprettet i 2001, utgjorde Ap, Høyre og Frp stortingsflertallet. De tre partiene vedtok foretaksreformen, men la til en merknad om at foretakene ikke selv kan avgjøre saker «av vesentlig betydning».

«Dette innebærer at større saker i praksis går helt til Storting og regjering. Eksempelvis kan ikke et sykehus legges ned bare med lokal beslutning», heter det i merknaden.

Ikke opp til foretakene

Høybråten selv var motstander av reformen, men ble likevel satt til å gjennomføre den da han var helseminister. Han mener at eventuelle nedleggelser alltid må opp til behandling i helseforetakenes generalforsamling, som er helseministeren selv.

– Hun kan i prinsippet bestemme det hun vil, så lenge det ligger innenfor lovverket. Det er ikke opp til helseforetakene selv å gjøre så store vedtak, sier Høybråten.

Han peker på at han selv grep inn og stoppet et forslag om å legge ned fødeavdelingen på Gjøvik da han var statsråd. KrF-lederen mener helseforetakene i dag har fått altfor stor makt.

– Det som har skjedd, er at konsernledelsen i helseforetakene selv sitter i styrene i de lokale helseforetakene, ofte som styreledere. De er i ferd med å bli en maktelite som gir lite rom for politikk. Det er nå på tide at statsministeren og regjeringen tar litt makt tilbake. Denne maktkonsentrasjonen har fått utvikle seg fordi den politiske ledelsen i dag er for passiv, sier Høybråten.

100 prosent offentlig

Også regjeringspartiet Sp mener politikerne må ta makta tilbake. Sps helsepolitiker Kjersti Toppe sier hun tar det for gitt at Ap ikke har skiftet mening siden de skrev merknaden for ni år siden.

– Ap, Høyre og Frp har vært enige om at saker av vesentlig betydning ikke kan vedtas i helseforetaket. Det står klart og tydelig. Sykehusfeltet lider av demokratisk underskudd. Sykehusene er 100 prosent offentlig finansiert. Da er det rart at ikke folkevalgte skal ha siste ord, sier Toppe.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) lover å gripe inn dersom helseforetakene fatter vedtak som strider mot regjeringens politikk, men Toppe mener det i prinsippet ikke er bra nok.

– Det er ikke intensjonen bak merknaden. Hun kan alltid gripe inn overfor foretaket; det trenger man ingen merknad til. Store saker skal bli forelagt statsråden automatisk, og saker av vesentlig betydning skal til Stortinget også, mener Toppe.

Hun mener omdanning av sykehus til lokalmedisinsk senter er av vesentlig betydning både for foretaket og politisk.

– Dette er ikke til hinder for utvikling, slik enkelte hevder. Det er nesten motsatt, for det er svært viktig at det er politisk forankret. (ANB)