Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

I tillegg fastslår LOs vedtekter at LO-forbund ikke kan iverksette streik uten at dette først er godkjent av LO-sekretariatet.

Streik kan dessuten ikke iverksettes før den gamle tariffavtalen er utløpt. I privat sektor har de fleste tariffavtalene 31. mars som utløpsdato. I statlig og kommunal sektor har de største tariffavtalene 30. april som utløpsdato.

Også hovedavtalene inneholder en rekke bestemmelser som regulerer gjennomføringen av tariffoppgjørene i de ulike tariffområdene:

Privat sektor

Arbeidstvistloven sier at straks forhandlingene brytes skal riksmeklingsmannen orienteres.

– Han har da to dager på seg til å nedlegge forbud mot arbeidsstans.

– Deretter må meklingen pågå i minst ti dager før en av partene kan kreve den brutt.

– Brytes meklingen, kan riksmeklingsmannen kreve at meklingen fortsetter i ytterligere fire dager før streik eller lockout iverksettes.

I LO/NHO-området er det i praksis LOs representantskap som bestemmer hvordan forhandlingene skal gjennomføres. Vedtar representantskapet samordnet oppgjør, blir forhandlinger, mekling og uravstemning samordnet.

Vedtar derimot representantskapet forbundsvist oppgjør, avgjør det enkelte forbund hvilke krav som skal reises for hver overenskomst. Forhandlinger, mekling og uravstemning gjennomføres separat for den enkelte overenskomsten.

Staten

Tjenestetvistloven har i hovedsak de samme reglene om mekling som arbeidstvistloven, men tidsfristene er ulike:

– I staten har riksmeklingsmannen 14 dager på seg fra han orienteres om forhandlingsbruddet til meklingen starter.

– Deretter må meklingen pågå i minst 14 dager før den kan kreves avbrutt.

– Blir meklingen brutt, har Riksmeklingsmannen ytterligere en uke på seg før konflikt kan iverksettes.

Tjenestetvistloven regulerer også hvem som har forhandlingsrett ved tariffoppgjøret i statssektoren. Alle LO-forbundene som har medlemmer blant de statsansatte må samordne sine krav gjennom LO Stat, som har forhandlingsretten.

På samme måte må de samordne sine syn på om et forhandlings- eller meklingsforslag skal anbefales eller avvises. Når uravstemningen er over, leverer LO Stat ett, samlet resultat. Nei-flertall i et forbund kan med andre bli oppveid av ja-flertall i andre forbund.

Kommunesektoren

Her er det arbeidstvistloven som gjelder, men Riksmeklingsmannen har mulighet til å bestemme at man skal følge tjenestetvistlovens tidsfrister. Denne muligheten har vanligvis blitt brukt for å samordne meklingsinnspurtene i stats- og kommuneoppgjøret.

Arbeidstvistloven har ingen regler om samordning av krav og uravstemninger. Det er grunnen til at vi i kommunesektoren kan oppleve at forbund innen LO Kommune skiller lag ved avslutningen av oppgjøret. Et forbund kan anbefale meklingsforslaget, mens et annet kan avvise det og gå til streik.

Spekter-området

Her er det arbeidstvistloven som gjelder, men hovedavtalen for området regulerer forhandlingsretten på omtrent samme måte som tjenestetvistloven gjør i staten. Hovedavtalen sier at overenskomstene med Spekter-bedriftene skal grupperes i forhandlingsområder. Innen hvert forhandlingsområde må de LO-forbundene som har medlemmer samordne sine krav gjennom LO Stat, som har forhandlingsretten.

Hovedavtalen fastsetter også en helt særegen forhandlingsordning der det først forhandles sentralt om rammer og retningslinjer (A-delsforhandlinger). Deretter forhandles det lokalt (B-delsforhandlinger), og til slutt møtes hovedorganisasjonene for å avgjøre om det samlede resultatet skal anbefales eller avvises. Blir forhandlingsresultatet anbefalt, går det ut til felles uravstemning i alle forbund som har medlemmer i det aktuelle forhandlingsområdet. Blir forslaget avvist, går hele forhandlingsområdet til mekling som følger arbeidstvistlovens tidsfrister.

I helseforetakene har man en litt avvikende forhandlingsordning. Her er A-delsforhandlingene delt i to etapper. Etter den tradisjonelle innledningsrunden mellom hovedorganisasjonene, forhandles det videre på nasjonalt nivå (A2-forhandlinger), mellom de enkelte forbundene og Spekter-Helse. I praksis har denne A2-runden erstattet B-delsforhandlingene i helseforetakene.

Ved mekling i Spekter-området gjelder arbeidstvistlovens tidsfrister.

Kopling

Arbeidstvistloven gir riksmeklingsmannen anledning til å kople sammen uravstemningene for ulike overenskomster. I 1980 koplet riksmeklingsmannen uravstemningene over både LO/NHO-overenskomstene og privat varehandel. Det sikret et knapt flertall for meklingsforslaget som blant annet inneholdt den aller første lavlønnsgarantien. Men bruken av koplingsbestemmelsen utløste kraftig kritikk, og den har siden aldri vært brukt.