Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det måtte press til for noe så elementært som å få utbetalt lønn for jobben. Frifagbevegelse.no skrev om saken tirsdag og i går. Kort fortalt kom 18 serbiske telemontører hit for å oppgradere Netcoms mobilnett. Bemanningsfirmaet Go Europe Go hentet dem til Norge. Deres oppdragsgiver Resource Telecom skal ha bidratt til å løse floken. Resource Telecom har igjen oppdrag for det kinesiske selskapet Huawei.

Sånn er det globale arbeidslivet blitt, komplisert, med mange selskaper inne i bildet og uklare ansvarsforhold. Denne gangen skar arbeidstakerne igjennom, godt hjulpet av ledelsen i EL & IT Forbundet, Oslo/Akershus, som forhandlet for dem, etter at serberne hadde lagt press på Go Europe Go gjennom streik.

Her er vi ved kjernen i arbeidslivet generelt. Når den i utgangspunktet sterkeste parten nekter arbeidstakerne elementære rettigheter, må fagbevegelsen svare med relevante maktmidler. Streik står sentralt i dette bildet, men dette kampmidlet er ikke akseptert en gang for alle. Det må hele tiden holdes varmt og brukes med kløkt.

Godt organiserte arbeidstakere med avtaleverket i orden er det beste vern mot lønnsdumping, enten lønna uteblir helt eller at arbeidstakerne ikke får sin rettmessige del av kaka. Tirsdag meldte LO-kontoret i Brussel at de ansattes andel av verdiskapningen blir mindre og mindre for hvert år. Nå er den nede i 58 prosent i motsetning til 75 prosent på 70-tallet før oljekrisen satt inn. Produktiviteten i arbeidslivet fortsetter å øke, men lønningene følger ikke etter.

Dette handler om makt. Arbeidsgiverne internasjonalt er på offensiven. De benytter også krisen til å advare mot lønnsøkning. Tvert imot krever de kutt i lønninger og offentlige ytelser. Det skjer en voldsom omfordeling, der eiernes andel vokser kraftig. Et ledd i denne offensiven er å demontere de kollektive tariffavtalene.

Det er ingen rimelighet i dette. I sin spalte i Dagens Næringsliv 1. desember, berørte økonomen Kalle Moene denne problemstillingen. Han snakker om arbeidsgivernes makt. «Når fagforeningene begrenser denne makten, går lønn, sysselsetting og produksjon opp – sammen med effektiviteten». Moene viser til en bok av markedsøkonomen James Medoff, «What do unions do?», der det går fram at kollektive forhandlinger ikke kan fungere uten retten til å streike, og uten at fagforeningene iblant benytter seg av denne retten. Just that!