Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Så bekymret er statsminister Jens Stoltenberg at han er villig til å komme på kant med dem som i stor grad bidro til at den rødgrønne regjeringen kunne fortsette i nye fire år. Vurderingen er nok at bønder og fagbevegelse igjen samler seg bak regjeringen når det skal mobiliseres til valgkamp fordi alternativet er så mye verre.

Det provoserte mange da regjeringen i revidert nasjonalbudsjett justerte ned årslønnsveksten fra 4 prosent i statsbudsjettet til 3¾ prosent i revidert nasjonalbudsjett. Det ble tolket som et signal om at man i stat og kommune måtte klare seg med mindre enn den rammen Fellesforbundet og Norsk Industri hadde blitt enige om. Problemet er at rammebegrepet ikke er så sentralt i privat sektor som i stat og kommune. Mens man i revidert bruker glidningen fra forrige hovedoppgjør i 2010 og beregner seg fram til en årslønnsvekst på nettopp 3,75 prosent for frontfagene, så var Norsk Industri langt mer fleksibel i sin vurdering:

– Om den totale økonomiske ramma vil holde seg under 4 prosent avhenger av hva som skjer videre. Vi har i hvert fall framforhandlet et forsvarlig resultat, sa administrerende direktør Stein Lier-Hansen.

Ukene etter at frontfaget la sin tradisjonelt noe uklare ramme har en rekke LO-forbund forhandlet seg fram til gode resultater for sine medlemmer. Og det er liten tvil om at man i flere områder vil se et solid firetall når noen tar seg tid til å dykke ned i protokollene. Det er uforståelig at ikke de offentlig ansatte skal sikres en tilsvarende lønnsutvikling.

Når dette skrives er streikene i ferd med å trappes opp. Når dette leses kan ansatte i stat og kommune igjen være tilbake på jobb. For de av oss som tror at land og folk er best tjent med en tredje rødgrønn regjeringsperiode etter valget i 2013, er det bare å krysse fingrene for at arbeidsgiverne bruker sunn fornuft og at konflikten ikke blir langvarig. Fagforbundets leder Jan Davidsen har understreket at streikeuttaket tar hensyn til at liv og helse ikke skal berøres. Bruk av tvungen lønnsnemnd vil ytterligere forverre muligheten for å mobilisere fagbevegelsen i en kommende valgkamp.

For det holder ikke bare med de «riktige» vedtakene på landsmøter og LO-kongressen. Valgseire krever mer enn penger og politiske uttalelser. Det er engasjerte mennesker som vinner valg.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 10/2012)