Ta valgdebatten
La det være sagt med én gang – i Gerd Kristiansen og Kristian Tangen har LO fått to dyktige tillitsvalgte inn i ledelsen.
sym@lomedia.no
Kritikken som kom under kongressen og i ettertid, går ikke på deres kvalifikasjoner, men måten de ble valgt på. De fortjener begge at det hadde skjedd gjennom en langt mer åpen og demokratisk prosess. Det er verdt å lytte til valgkomiteéns leder Sture Arntzen som i HK-Nytt skriver at «LO bør vurdere endring av praksis; nemlig å velge valgkomiteen i god tid før kongressen. Da vil man ha muligheten til en bedre og mer åpen prosess slik flere etterlyste i valgdebatten på kongressen.»
Da LOs nye tre binds historieverk ble presentert, understrekte historiker Trond Bergh at mye av LOs suksess ligger i å være en bred folkebevegelse ledet av sterke personer. De 1 600 sidene kan også fortelle at valget i 2009 er mer tradisjon enn unntak. Det er derimot ikke noe godt argument for at det skal fortsette slik. Dagens tradisjon er ikke optimal for å finne de beste kandidatene. Den gir ikke kongressen mulighet til å velge ut fra kunnskap om kandidatene. Den sikrer ikke at de mindre forbundene er representert i LO-ledelsen. Det er en lukket og derfor også en nærmest udemokratisk prosess. Og den gir ikke de som kastes anledning til å trekke seg på en verdig måte.
Den debatten som nå flere forbundsledere etterlyser bør tas så snart som mulig slik at den ikke vil bli styrt av maktspillet før neste kongress. Hvorfor ikke la det være en sak for LOs representantskap? Gå løs på alle de vanskelige problemstillingene: Hvor stor skal LOs ledelse være; bør fl est mulig forbund være representert; kan det være en løsning at kandidater lanseres i god tid før kongressen og at det åpnes for valgkamp; bør valgkomiteén ledes av noen som ikke har sitt forbund i LO-ledelsen; skal det bare være mulig å gjenvelges i to perioder i samme verv? Problemstillingene er sikkert flere. Og konklusjonen kan naturligvis bli at det som har fungert i 110 år er levedyktig også i årene som kommer.
Det tiden har løpt fra er hvordan kongressen kaster sine tillitsvalgte. Behandlingen Rita Lekang og Geir Mosti fikk var uverdig og strider også mot fagbevegelsens eksistensgrunnlag. Kan en debatt om valgprosessen hindre at dette gjentar seg, vil det i seg selv være et nødvendig skritt framover.
