Tar opp lån for å leve

3 av 10 arbeidsledige svensker tvinges til å ta opp private lån for å leve, i følge en undersøkelse utført av de svenske A-kassene.

Publisert Sist oppdatert

JOBB

Mens man i Norge får utbetalt arbeidsledighetstrygd av staten dersom man er registrert som arbeidsledig, har svenskene en ordning med en egen arbeidsledighetsforsikring - A-kassan

Svenskene må selv melde seg inn i A-kassan for å få arbeidsledighetstrygd.

I løpet av 2007 og 2008 skjedde det mange endringer i arbeidsledighetsforsikringen: For å oppfylle kravene til trygd, måtte den søkende minst ha jobbet i 6 måneder. Utbetalingene ble lavere, samtidig som det ble dyrere å forsikre seg.

En halv million svensker forlot A-kassan i 2007 og står nå uten forsikring.

Samorganisasjonen for de svenske A-kassene lanserte denne uka en stor undersøkelse om svenske forsikringskunders syn på arbeidsledighetsforsikring.

Undersøkelsen sier at 30 prosent av de arbeidsledige tvinges til å låne penger for å overleve.

SEKO-leder og styreleder i SEKOs forsikringskasse, Janne Rudén, sier til Aktuell at han mener dette er et bevis på at Reinfeldtregjeringen saboterer A-kassen.

– Det er ikke lenger riktig å si at A-kassen er en trygghetsforsikring. Når tre av ti må ta opp private lån for å overleve, har det gått altfor langt, sier Ruden.

Hele 31 % av de som deltok i undersøkelsen svarte at de var nødt til å ta opp lån.

Trygghet først

Fra å ha hatt det nest høyeste dagpengenivået i verden i 2005, ligger Sverige nå under gjennomsnittet for de utviklede industrilandene i OECD.

Det viser den ferske rapporten ”Sveriges socialförsäkringar i jämförande perspektiv" som blant annet Olof Palmes sønn, Joakim Palme, står bak.

Rapporten tar for seg utviklingen av sykepenger, dagpenger og yrkesskadeforsikring for en gjennomsnittlig industriarbeider i Sverige og sammenligner disse med andre land.

Mest overaskende er hvor lavt det svenske dagpengenivået har blitt de siste årene.

Ifølge lederen for Sekos A-kasse, Roal Nilssen har den svenske arbeidsledighetsordningen blitt både dyrere og dårligere.

Det handler både om at nivået på utbetalingene har gått ned, at maksimal utbetalingstid er blitt kortere og at det såkalte inntektstaket ikke har fulgt lønnsutviklingen.

– Kun 12 prosent av de som er arbeidsledige og tidligere har jobbet heltid, får i dag utbetalt dagpenger som tilsvarer 80 prosent av faktisk lønn, forteller Roal Nilssen.

Han har i dag 88.000 medlemmer tilknyttet sin A-kasse. Det finnes rundt 30 ulike A-kasser risikoen med å stå utenfor.

Også blant LO-medlemmer er det en flukt fra A-kassene.

– I 2006 forlot rundt en halv million svenske arbeidstakere A-kassene, fordi det ble så dyrt å forsikre seg. Det betyr at mange står uten et sosialt sikkerhetsnett om det skulle skje noe. Det er en risiko, men samtidig skjønner jeg at folk velger det bort. Ordningene er både blitt dyrere og dårligere. Det er tragisk, sier Nilssen.

Ingen lønn å leve av

Ifølge Nilssen er det få som lever godt på erstatning fra A-kassen når de blir ledige.

– Hvis man er organisert i A-kassan og blir arbeidsledig i dag, får man rundt 14.960 kroner i måneden før skatt. Det vil si rundt 10.000 kroner og det er jo ikke mye å leve av, sier Nilssen.

I den internasjonale statistikken har Sverige også glidd nedover med fem prosentpoeng når det gjelder nivået på sykepenger.

Når det gjelder yrkesskadeforsikring, har bare fem land i OECD-området lavere nivå enn Sverige.

Powered by Labrador CMS