JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tradisjonsrikt kampvåpen

Våren 2000 var sist gang et lønnsoppgjør mellom LO og NHO endte i storstreik. Da streiket 93 000 LO-organiserte i ei uke, men det var langt fra første gang streikevåpnet ble brukt.



12.01.2012
14:13
16.12.2013 18:04

einar.fjellvik@lomedia.no

Verdenshistoriens første dokumenterte streik brøt i Egypt på farao Ramses 3.s tid, for vel 3 000 år siden. En av de første streikene vi kjenner til i Norge fant sted ved Kongsberg sølvverk i 1677. Arbeiderne hevdet de «sultet som hunder», gikk til streik og truet med «å dra tarmene ut av livet» på sjefen.

Mer systematisk bruk av streikevåpenet kom først med industrialiseringen og framveksten av fagforeninger på slutten av 1800-tallet. Fagforeningene begynte også å opparbeide streikekasser for å understøtte arbeidere i streik. Både i 1871-72 og i 1889 var det omfattende streikebølger i Norge.

I 1889 gjorde også kvinnene sitt inntog på streikearenaen gjennom fyrstikkarbeiderskenes streik i Kristiania.

Arbeidstvistlov

6. august 1915 vedtok Stortinget vår første arbeidstvistlov. Den etablerte arbeidsretten og henviste tvister om hvordan en tariffavtale skulle forstås dit. Vi fikk også lovregler om fredsplikt mens tariffavtalen gjelder og en riksmeklingsmann med myndighet til å forby arbeidsstans inntil mekling er prøvd i forbindelse med revisjon av tariffavtaler.

Loven kunne likevel ikke hindre at 1920- og 30-åra ble de mest konfliktfylte i norsk arbeidslivs historie, med langvarige streiker og lockouter.

(Artikkelen fortsetter under grafikken).

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04131/Streik_1922-2010_4131933a.jpg" target="blank"> <img width="450" height="308" border="0" align="left" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04131/Streik_1922-2010_4131933a.jpg" /> </a>

1921: Storstreik

Rederne gikk voldsomt ut med krav om lønnsnedslag på 33 prosent fra 1. april og adgang til ytterligere 25 prosents reduksjon etter 1. oktober.

Fra 9. mai var Sjømannsforbundets forløper, Matros- og Fyrbøterunionen, i streik. 26. mai tok LO alle sin medlemmer, unntatt offentlige funksjonærer, sykehusansatte og arbeiderforetakene, ut i sympatistreik. Aldri, verken før eller senere, har så mange vært i arbeidskamp samtidig. 125 000 arbeidere streiket – uten streikebidrag – fram til 7. juni. Da ble riksmeklingsmannen, etter krav fra LO, byttet ut og LO hevet storstreiken. I enkelte områder trakk imidlertid avslutningen av streiken ut.

Storstreiken alene førte til at 1,8 millioner arbeidsdager gikk tapt. Inkludert en del andre streiker og lockouter i løpet av året gikk i alt vel 3,5 millioner arbeidsdager tapt i arbeidskamper i 1921.

I etterkant av storstreiken ble minst 36 arbeidere dømt til fengselsstraffer. Blant dem var Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl. Gerhardsen fikk et døgns arrest og 100 kroner i bot for å ha holdt en opphissende tale utenfor Aftenposten.

1923/24: Ulovlig jernstreik

Med grunnlag i en indeksklausul kunngjorde Mekaniske Verksteders Landsforening i slutten av oktober 1923 fem prosents lønnsnedslag. Jernarbeiderne i Kristiania og andre byer svarte kontant med ulovlige streiker. For første gang ble det faglige lederskapet i Landsorganisasjonen plassert på sidelinja i forbindelse med en større konflikt. Jernarbeiderstreiken holdt fram som ulovlig streik i fem måneder, fram til utgangen av mars 1924. Da løp tariffavtalen ut og konflikten ble lovlig, men fortsatt tok det to måneder før man fikk avsluttet konflikten. Jernarbeiderne måtte finne seg i noen uker med fem prosents lønnsnedslag, men oppnådde 10 prosent lønnsøkning fra 14. juli 1924.

Medregnet andre streiker og lockout som fulgte i kjøvannet av jernarbeiderstreiken, var over 63 000 arbeidere i konflikt i 1924, og vel 5,1 millioner arbeidsdager gikk tapt.

<img width="350" height="243" border="0" align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/00851/Menstad2_851369a.gif" /> 1931: Storlockout

Det var økonomisk krise og voksende arbeidsløshet i landet. Arbeidsgiverforeningen krevde 15 prosent lønnsnedslag. Taktikken var; enten et raskt kompromiss om seks prosents lønnsnedslag, som tilsvarte prisfallet, eller å knekke fagbevegelsen gjennom en omfattende lockout.

En opprørsk LO-kongress hadde samme vår reist krav om både kortere arbeidstid og reallønnsforbedring for å få fart i økonomien og flere i arbeid.

Det ble ikke noe raskt kompromiss. I stedet ble det storlockout som utviklet seg til norgeshistoriens mest omfattende arbeidskonflikt, målt i tapte arbeidsdager. Et dramatisk høydepunkt var Menstad-slaget i Skien der Bondepartiregjeringen satte inn statspoliti og soldater for å stoppe konfrontasjoner mellom arbeidere og streikebrytere.

LES OGSÅ: 75 år siden Menstadslaget

BILDESERIE: Historiske bilder fra Menstadkonflikten

60 000 arbeidere var utestengt fra arbeidet i 24 uker. I tillegg var nær 26 000 med i ulike sympatistreiker. Omkring sju og en halv millioner arbeidsdager gikk tapt i konflikter i 1931.

Da konflikten ble avsluttet i september, ble resultatet sju prosent lønnsnedslag, men da hadde prisene sunket ytterligere, slik at reallønna ble opprettholdt.

1986: Ny storlockout

Alle LO-forbundene krevde 37,5 timers arbeidsuke, mens Arbeidsgiverforeningen forbød sine bransjeforeninger å inngå nye tariffavtaler som inneholdt lavlønnsgaranti. Arbeidsgivernes taktikk gikk ut på å provosere fram samtidig mekling for en rekke overenskomster for å få koplet sammen de to hovedspørsmålene. Taktikken mislyktes og arbeidsgiverne gikk til storlockout som rammet 102 000 LO-organiserte.

Lockouten ble et totalt nederlag for Arbeidsgiverforeningen. Etter ei uke måtte de strekke våpen. Lavlønnsgarantien overlevde og fra 1. januar 1987 fikk vi 37,5 timers arbeidsuke. Da hadde vel en halv million arbeidsdager gått tapt.

Kort tid etter svevde Arbeidsgiverforeningens administrerende direktør, Paal Kraby, vekk i en gylden fallskjerm.

Også i oljesektoren og i offentlig sektor endte lønnsoppgjøret i konflikt i 1986. I alt var 165 000 arbeidstakere i streik det året og en million arbeidsdager gikk tapt i konflikter.

2000: Storstreik

Etter at meklingsresultatet mellom LO og NHO var nedstemt med 64,3 prosent nei-stemmer, kastet LO 93 000 medlemmer ut i streik fra 3. mai. Streiken ble langt på vei oppfattet som en protest mot at lønnsmoderasjon bare skulle gjelde LO-organiserte, mens bedriftsledere og kapitaleiere forsynte seg stadig mer grådig av verdiene som ble produsert.

Etter en ukes streik varslet LO opptrapping med ytterligere 9 000 streikende fra tirsdag 9. mai. Da hadde NHO fått nok, meklingen ble gjenopptatt og tre timer før opptrappingen skulle vært iverksatt forelå et nytt og kraftig forbedret meklingsforslag. Det ble vedtatt med 78,6 prosent ja-stemmer.

12.01.2012
14:13
16.12.2013 18:04



Mest lest

– Det er noe usunt i Elkjøp. Det virker som de vil kvitt seg med alle som har 100 prosent stillinger og erstatte dem med deltidsansatte, sier Fawsi Adem.

– Det er noe usunt i Elkjøp. Det virker som de vil kvitt seg med alle som har 100 prosent stillinger og erstatte dem med deltidsansatte, sier Fawsi Adem.

Leif Martin Kirknes

Elkjøp tilbyr ansatte 3.000 kroner for å slutte: – På grensen til skandale

Colourbox.com

36.000 pensjonister taper tusenvis av kroner: – Det holder bare ikke

I 20 av de 295 yrkene som er med i statistikken tjener kvinner mer enn menn.

I 20 av de 295 yrkene som er med i statistikken tjener kvinner mer enn menn.

Brian Cliff Olguin

I disse yrkene tjener kvinner mer enn menn

Roy Ervin Solstad

Nytt forslag kan få fire av fem turbussjåfører til å slutte

Samboerparet Kristian Hjemgård og Silje K Kristiansen risikerer å stå uten arbeid når ruteklargjøringen flyttes fra Bodø-terminalen til Østlandsterminalen. – Jobb innen distribusjon kan være et alternativ, foreslår Ruben Pedersen (t.h.) som også synes de stadige endringene er uforståelige.

Samboerparet Kristian Hjemgård og Silje K Kristiansen risikerer å stå uten arbeid når ruteklargjøringen flyttes fra Bodø-terminalen til Østlandsterminalen. – Jobb innen distribusjon kan være et alternativ, foreslår Ruben Pedersen (t.h.) som også synes de stadige endringene er uforståelige.

Alf Ragnar Olsen

Kutt i Posten: – Vi berget oss så vidt i fjor. Nå ser det dårlig ut

Hanna Skotheim

Nav dømt for systemsvikt, men slipper å betale erstatning

Per Olaf Lundteigen (f.h.), Mímir Kristjánsson og Tuva Moflag lærer om sosialt arbeid i Nav.

Per Olaf Lundteigen (f.h.), Mímir Kristjánsson og Tuva Moflag lærer om sosialt arbeid i Nav.

Hanna Skotheim

Nav-ansatte ga politikerne klar beskjed: – Dere bestemmer stønadsnivået og vi får hets for det

LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

Se hvem som skal forhandle om din nye lønn

ÅSTED: Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.

ÅSTED: Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk

Det danske lønnsoppgjøret i 2023 ble godt for arbeiderne. (Arkivfoto).

Det danske lønnsoppgjøret i 2023 ble godt for arbeiderne. (Arkivfoto).

Colourbox

Så mye øker lønna til danskene – mer enn LO ser for seg i Norge

Selv om drikkevannsnettet er nedslitt og lekker som en sil, gjøres det nesten ingenting med problemet. Ingen mål for å redde drikkevannet er nådd siden 2014.

Selv om drikkevannsnettet er nedslitt og lekker som en sil, gjøres det nesten ingenting med problemet. Ingen mål for å redde drikkevannet er nådd siden 2014.

Bjørn A. Grimstad

Drikkevannet lekker – du kan få gigantregningen

Kommentar

Det er på tide å få tilbake mer åpne skattelister, skriver Kjell Werner.

Det er på tide å få tilbake mer åpne skattelister, skriver Kjell Werner.

Berit Roald / NTB

«Åpne skattelister er viktig for tilliten i samfunnet»

I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.

I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.

colourbox.com

Sjekk om lønna di er lav nok – du kan få ekstra penger

Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen vil ha et hurtigarbeidende utvalg som kan finne ut hvordan «sliterne» kan få en bedre pensjon. Arbeiderpartiet svarer at regjeringa kommer med forslag til dette til høsten.

Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen vil ha et hurtigarbeidende utvalg som kan finne ut hvordan «sliterne» kan få en bedre pensjon. Arbeiderpartiet svarer at regjeringa kommer med forslag til dette til høsten.

Erlend Angelo

Rødt vil ha hurtigutvalg som skal finne pensjonsløsning for «sliterne»

Industriarbeiderne gikk fra næringsområdet samlet og videre til et torgmøte i Raufoss sentrum.

Industriarbeiderne gikk fra næringsområdet samlet og videre til et torgmøte i Raufoss sentrum.

Fellesforbundet avd. 23

500 streika mot høye strømpriser på Raufoss

Hovedtillitsvalgt for SL, Svein Olav Farstad (til venstre) og verneombud Stig Rune Lothe er begge selv lærere ved Eid ungdomsskole. Nå ber de på nytt om at basestasjonen med tre mobilantenner på taket til skolen blir fjernet.

Hovedtillitsvalgt for SL, Svein Olav Farstad (til venstre) og verneombud Stig Rune Lothe er begge selv lærere ved Eid ungdomsskole. Nå ber de på nytt om at basestasjonen med tre mobilantenner på taket til skolen blir fjernet.

Anders Tøsse

Lærere frykter stråling: Nå ber de ordføreren om hjelp

Leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal mener regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sitter med nøkkelen til enighet i årets lønnsoppgjør i kommunal sektor. 

Leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal mener regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sitter med nøkkelen til enighet i årets lønnsoppgjør i kommunal sektor. 

Leif Martin Kirknes

Lærerne skal ha mer enn andre i årets lønnsoppgjør, krever Utdanningsforbundet

Et lønnstillegg på 3.000 euro for de tyske postansatte ble oppnådd i tolvte time, etter at de DHL-ansatte organisert i fagforbundet Verdi hadde signalisert stor streikevilje og stort engasjement.

Et lønnstillegg på 3.000 euro for de tyske postansatte ble oppnådd i tolvte time, etter at de DHL-ansatte organisert i fagforbundet Verdi hadde signalisert stor streikevilje og stort engasjement.

DHL

Lønnsfest for tyske postansatte – eierne blar opp for å avverge streik

Kokk og Fellesforbundet-medlem Joakim Østlyng på Michelin-restauranten Credo i Trondheim.

Kokk og Fellesforbundet-medlem Joakim Østlyng på Michelin-restauranten Credo i Trondheim.

Tormod Ytrehus

Berre 1 av 14 norske Michelin-restaurantar har tariffavtale

Werner Juvik

Per Vidar har eksamen hver morgen før klokka sju


Flere saker