Det mener partileder Dagfinn Høybråten.

Det blir en av oppgavene til strategiutvalget som skal stake ut veien videre for Kristelig Folkeparti å vurdere partiets bekjennelsesparagraf. Partileder Dagfinn Høybråten lanserte selv begrepet «Nye KrF» da han talte til landsstyret lørdag formiddag. Han ønsker at det er et bredere og tolerant parti som gjenoppstår etter tidenes dårligste KrF-valgresultat, men han nevnte ikke bekjennelsesparagrafen med ett ord.

– Jeg har ingen tro på at det vil skaffe partiet flere velgere å endre lojalitetsparagrafen, sa Høybråten til NTB etter talen.

– Må ta debatten

Bekjennelsesparagrafen i KrFs lover krever at tillitsvalgte bekjenner seg til den kristne tro. Den er en viktig del av Kristelig Folkepartis identitet, en identitet Høybråten under mottoet «fornying med forankring» fastslo at partiet skal være tro mot - også etter at strategiutvalget har fått sagt sitt.

Landsstyret i KrF avviste forslaget til fylkesleder Otto Strand i Finnmark om på starte en prosess med tanke på endring av bekjennelsesparagrafen.

– Forslaget ble lagt til side med henvisning til at lojalitetskravet blir en del av det bredere arbeidet strategiutvalget skal gjøre, sier Dagfinn Høybråten.

– Paragrafen ble nedfelt i en annen tid. Vi må tørre å ta debattene vi ikke har tatt før. Diskusjonen om bekjennelsesparagrafen hører hjemme i debatten om partiets omdømme, sier nestleder Dagrun Eriksen. Hun skal lede utvalget, som skal bruke ett år på å stake ut kursen for framtidas KrF.

Ikke bare for kristne

– Vi gjorde en god valgkamp. Problemene vi er oppe i nå, ligger ikke i den nære fortida, men har bygget seg opp i løpet av de ti siste årene. Vi må finne ut hvordan vi skal klare å kapre de velgerne som før valget var enige i politikken vår, men som likevel ikke stemte på oss, sier Eriksen og viser til at partiet har hatt en nedadgående kurve ved hvert valg siden glansperioden på slutten av 1990-tallet.

Høybråten tegnet et bilde av et nytt og resultatorientert KrF som har begge beina i sentrum og er trygt forankret i partiets kristne grunnverdier. KrF skal ha rom for «alle verdibevisste velgere» enten de er kristne eller ikke. I talen Høybråten leverte lørdag lå det en erkjennelse av at partiet blir oppfattet som et snevert parti for kristne særinteresser.

– Vi er ikke de kristne organisasjonenes forlengede arm inn i politikken. KrF er ikke bare for noen spesielle. Vi er spesielle, men for alle, sa han.

Ser framover

– Jeg tror også KrF blir sett på av mange som et forbudsparti. Det er et bilde som ofte tegnes og som ofte blir bekreftet. Det er et bilde av KrF som vi må bort fra. KrF er et frihetsparti, sa Høybråten.

Han pekte på flere områder hvor Nye KrF skal markere seg, blant annet i integrerings- og innvandringspolitikken, eldre- og omsorgspolitikken og i skolepolitikken. Han varslet også fortsatt kamp mot det KrF kaller sorteringssamfunnet, byråkrati og «venstresidens familiepolitikk». Han unngikk å gå for konkret inn på politiske temaer for ikke å legge for tydelige føringer for strategiutvalgets arbeid.

– En utfordring i det videre strategiarbeidet blir å finne disse verdisakene. Jeg har gitt noen innspill, men dette må hele organisasjonen være delaktig i, med strategiutvalget i spissen. Det er en klar tilbakemelding i evalueringen at vi må ha blikket rettet framover og forsterke det vi er gode på, sa han.

Avgjørende landsmøte

Landsmøtet i 2011 kommer til å bli et avgjørende veiskille for KrF. Da skal strategiutvalget ha konkludert og det er partiorganisasjonens tur til å bestemme om forslagene er virkemidlene som skal til for at Nye KrF klarer det dagens KrF ikke har klart.

– Vi skal være førstevalget til alle som har tenkt på KrF, men som ikke har fått seg til å stemme på oss. Vi må bli mer radikale, sier Høybråten. (ANB-NTB)