Are Føli

are.foli@ntb.no

Kullkraft fører til store utslipp av CO2, som bidrar til global oppvarming.

USA og mange andre land har derfor innført reguleringer for å begrense bruken av denne energiformen.

Denne utviklingen ønsker Trump nå å snu.

– Etter å ha blitt holdt fanget av miljøvernekstremister, gærninger, radikale og kjeltringer i årevis, og etter å ha latt andre land, spesielt Kina, skaffe seg enorm økonomisk fordel over oss ved å åpne hundrevis av kullkraftverk, gir jeg administrasjonen min fullmakt til å umiddelbart å begynne energiproduksjon basert på vakkert, rent kull, skrev Trump mandag på nettstedet Truth Social

Nasjonal energikrise

Meldingen sendte aksjene til flere amerikanske kullselskaper oppover. Peabody Energy steg nesten 5 prosent, ifølge nettstedet Investing.com.

Ifølge Bloomberg er det uklart nøyaktig hvordan Trump vil få opp produksjonen av kullkraft.

Han har tidligere erklært «nasjonal energikrise» og gitt miljødirektoratet EPA ordre om å bidra til større produksjon av fossil energi.

Umiddelbart etter innsettelsen i januar varslet Trump at USA igjen skal ut av Parisavtalen, som danner rammeverket for den internasjonale innsatsen for å kutte utslipp.

Samtidig vil han øke satsingen på oljeutvinning og eksport av flytende naturgass (LNG).

Han har gått hardt ut mot vindkraft og kalt solceller «latterlige».

– Korstog mot klimaforskning

Trump har også begynt å fjerne et stort antall reguleringer som verner miljøet og begrenser utslipp.

Lee Zeldin, den nye sjefen for miljødirektoratet, har ifølge The Guardian lovet å «kjøre en dolk gjennom hjertet til klimaendringsreligionen».

Ifølge den franske avisa Le Monde, har Trump også startet «et korstog mot klimaforskning».

Over tusen ansatte skal sparkes fra forskningsetaten NOAA, som blant annet jobber med klimaforskning og værvarsling.

Kullkraft utgjør i dag 15 prosent av strømproduksjonen i USA, ifølge Bloomberg.

Nedgangen har vært kraftig siden årtusenskiftet, da andelen var på over 50 prosent.

Trumps energipolitiske kursendring kommer i kjølvannet av en periode med stadig nye globale varmerekorder.

2024 var det første året, der snittemperaturen lå mer enn 1,5 grader over førindustrielt nivå.