Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

– Det å droppe ut av skolen er like alvorlig som å falle ut av arbeidslivet, sa kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, da han la fram den nye stortingsmeldinga.

– Det store frafallet i videregående opplæring er en av flere faktorer som skaper mest sosial ulikhet, sa statsråden og viste til at 40-50 prosent av de trygdede har dårlig lese- og skriveferdigheter og at over 80 prosent av innsatte under 25 år i fengslene mangler videregående. I dag har rundt 45 prosent av de arbeidsledige ikke fullført videregående opplæring.

LO godt fornøyd

– LO er godt fornøyd med hovedinnretningen i stortingsmeldingen. Flere av kravene fra LO-kongressen får positive tilbakemeldinger. Særlig gjelder det voksnes læring og fag- og yrkesopplæringen, sier nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken.

Solbakken ser på sammenligningen med arbeidslinja som et signal om en ambisiøs og ikke minst forpliktende satsing på livslang læring for alle fra Regjeringens side.

– Det er særlig positivt at meldingen så klart løfter fram behovet for en sterk offensiv rettet mot voksne, og at LOs forslag om egne kompetansetillitsvalgte følges opp. Vi ser fram til et samarbeid både med regjeringen og arbeidsgiverorganisasjonene om dette. LO vil også gå aktivt inn i den diskusjonen om rammevilkårene for etter- og videreutdanning (EVU) som meldingen legger opp til, sier Tor-Arne Solbakken. LOs uttalelse kan du lese her

Høyt frafall

70 prosent av dem som begynner i videregående opplæring gjennomfører og oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Rundt 20 prosent slutter underveis. De øvrige har enten gjennomført hele videregående opplæring uten å bestå eller de er fortsatt i utdanningsløpet fem år etter at de begynte, ifølge tatt fra Statistisk Sentralbyrå.

Mer praksisnær skole

– I vårt samfunn blir det stadig færre jobber som ikke krever videregående eller høyere utdanning. Derfor har vi som mål å få flere gjennom utdanning som sikrer dem kvalifikasjoner og arbeid, understreket statsråden.

Forslaget fra Karlsen-utvalget (etter lederen Rolf-Jørn Karlsen) om en mer praksisnær skole, videreføres i stortingsmeldinga. Det foreslås et nytt, praktisk fag i ungdomsskolen(arbeidslivsfag) med seks undervisningstimer i uka over to år. Den bedriftsbaserte fagopplæringen skal styrkes og det skal også vurderes om læreplanene for fellesfag bør endres for yrkesfaglige studieprogram.

Praksisveien

Et tiltak er å etablere ”praksisveien”, som et ordinært, men ikke søkbart løp mot full fagutdanning, og deltakerne skal få det såkalte praksisbrevet, som forteller om oppnådd kompetanse. Dette tiltaket er fortsatt på forsøksstadiet i Rogaland og Vestfold, men vil bli videreført nasjonalt dersom det vises seg vellykket.

Nær 4 000 nye studieplasser

Stortingsmeldinga tar også for seg høyere utdanning. Regjeringen vil foreslå opprettet 3 800 nye studieplasser.

For å sikre tilstrekkelig kompetanse og at flere fullfører en grad i denne, vil regjeringen også gjøre høyere utdanning mer praksisnær og bedre innrettet mot arbeidslivets behov.

Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister påpeker at regjeringen ønsker å opprette råd for samarbeid med arbeidslivet ved alle universiteter og høyskoler.

– I tillegg ber vi om forslag på hvordan bachelor-graden kan bli mer yrkesrettet. Disse studiene må gjøres mer relevante slik at de passer til etterspørselen i næringslivet samtidig som vi ikke mister den vitenskapelige forankringen i fagene, sier statsråden. Flere detaljer om stortingsmeldinga

Positive studenter

Norsk Studentunion (NSU) er positive til regjeringens forslag om å tydeliggjøre skillet mellom de korte profesjonsutdanningene og de mer teoritunge bachelorgradene ved universitetene.

– De yrkesrettede og de allmennfaglige bachelorgradene er svært forskjellige. Det er bra at studenter kan velge mellom forskjellige typer utdanning og at man tør satse på ulikheter, sier Ingvild Reymert, leder i NSU. Les mer om Norsk Studentunions syn