JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Menneskerettigheter

LO vil la flere forfulgte fagforeningsfolk få beskyttelse i Norge

Ala Tsvirko flyktet fra det undertrykkende regimet i Belarus, men fikk nei på asylsøknaden i Sverige.
BELARUS 2020: Politifolk arresterer en kvinnelig aktivist under en protest mot et korrupt regime, der den autoritære presidenten Alexander Lukashenko vinner valget for sjette periode på rad.

BELARUS 2020: Politifolk arresterer en kvinnelig aktivist under en protest mot et korrupt regime, der den autoritære presidenten Alexander Lukashenko vinner valget for sjette periode på rad.

AP / NTB

anne.siri@lomedia.no

Ala Tsvirko var hjemme fra jobb med syk datter en novemberdag i 2021 i Minsk, Belarus' hovedstad.

Da Tsvirko gikk et ærend i butikken, ble hun plutselig oppringt av datteren som fortalte at noen banket på døra deres.

– I Belarus er det å «banke på døra» et nøkkelbegrep, sier Tsvirko til LO-Aktuelt.

Etterretningstjenesten KGB hadde allerede åpnet kriminalsak mot henne. Tsvirko visste hun måtte komme seg ut av landet så fort som mulig.

Men hun ante ikke da hvor vanskelig det skulle bli å få opphold i et annet land.

Flere som Ala Tsvirko bør få opphold i Norge, mener LO.

Flere som Ala Tsvirko bør få opphold i Norge, mener LO.

Privat

Vil ha flere hit

LO mener at flere mennesker som Ala Tsvirko bør få opphold i Norge.

Status i dag er at få, om noen, fagforeningsledere og menneskerettighetsforkjempere blir plukket ut som kvoteflyktninger. Det er også svært vanskelig å komme seg hit på egen hånd.

Liv Tørres leder LOs internasjonale avdeling. Hun ber nå om en egen kvote for denne kategorien flyktninger.

Dette kan gjøres uten å øke det årlige antallet flyktninger som får komme hit. Derimot må Norge øke andelen av totalkvoten for dem som har individuelle beskyttelsesbehov, mener Tørres.

Konkret foreslår LO en kvote med fagforeningsledere og familier på til sammen 50 mennesker i året.

– Vi må huske at disse menneskene ofte har utdanning og at mange snakker engelsk. De kan ha med seg verdifull kompetanse til Norge. Fagbevegelsen her vil også kjenne til mange av dem fra før, sier Tørres. 

Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser til LO-Aktuelt at tilknytning til fagforeninger aldri vært en prioritert gruppe i kvotebrevene fra regjeringa. Dette er uavhengig av partipolitisk ledelse, gjennom alle år. På grunn av personvern har UDI ingen statistikk over grunner til at mennesker søker beskyttelse i Norge.

Les også: LO i Belarus er oppløst med tvang av landets høyesterett. Flere fagforeningsledere er fengslet

Alle slags folk tok i gatene

Da Alexander Lukashenko i august 2020 utropte seg selv som valgvinner etter 26 år ved makten, tok opposisjonen rasende til gatene.

Protestene mot regimet var de største siden Hviterussland ble uavhengig fra Sovjetunionen 1991.

Demonstrasjonene ble dratt i gang over hele landet blant folk fra alle lag. Med ett felles mål: presidentens avgang.

Uavhengige meningsmålinger viste at Svjatlana Tsikhanowskaja vant valget. Den sentrale valgkommisjonen tildelte likevel Alexander Lukashenko «det vanlige resultatet» med over 80 prosent av stemmene, ifølge Den norske Helsingforskomité.

Ala Tsvirko jobbet ved den statseide bedriften Minsk Automobile Plant. Som protest mot valgresultatet, la Tsvirko og kolleger ned arbeidet.

De opprettet en egen fagforening under det uavhengige metallforbundet Free Trade Union of Metalworkers. De gjorde det for å beskytte arbeiderne, noe som ble hardt slått ned på av regimet.

Ala Tsvirko ble klubbens nestleder.

– Jeg var uavhengig observatør under presidentvalget og så med egne øyne alt som skjedde. Jeg så arrestasjoner og vold fra regimets side, forteller hun via tolk over Zoom fra rommet hun nå leier i den polske hovedstaden Warszawa.

Hun venter nå på svar fra polske myndigheter på søknaden om asyl.

Avslag i Sverige

Etter at KGB banket på døra, måtte Tsvirko ta raske avgjørelser. Hun reiste først til Ukraina. Etter Russlands invasjon dro hun til Sverige, hvor søsteren bor. Her var hun i drøye halvannet år.

Asylsøknaden hennes ble avslått hele veien til og med Høyesterett.

Hun forteller at det svenske Migrasjonsverket beskrev hennes faglige aktivitet på fabrikken som sivile og ikke politiske aktiviteter, og sa at det ikke finnes grunn til gi henne status som flyktning.

Hun sier også at svenske migrasjonsmyndigheter tilbød henne flybillett til Russland, og mener det sier noe om hvor tynn kunnskapen kan være om fagforeningsarbeid.

Dette bekrefter også Lana Willebrand i Union to Union, fellesorganisasjonen for det faglige utviklingsarbeidet til LO, TCO og Saco.

Avslaget har ført til protester fra de tre svenske sentralorganisasjonene. Verdensorganisasjonen ITUC sendte en protest til FNs arbeidsorganisasjon (ILO) mot svenske myndigheters avgjørelse.

Fengslingene fortsetter

To av medlemmene i klubbstyret på bedriften, deriblant lederen, ble dømt til flere års straffarbeid i Belarus.

En tredje person har fått asyl i Polen, mens Tsvirko altså venter på svar fra polske myndigheter. Datteren på 16 år og mannen bor fortsatt i Minsk. Tsvirko håper at datteren kan komme og bo i Polen etter hvert.

Tsvirko forteller om elendige arbeidsforhold for de innsatte i belarusiske fengsler og at mangelen på sikkerhetsrutiner er total.

Hun er overbevist om at hun også ville blitt fengslet om hun ikke hadde reist ut av landet.

Hun fortsetter fagforeningsarbeidet i eksil. Tsvirko hjelper andre aktivister som har forlatt Belarus. Flere belarusiske fagforeningsfolk har fått opphold i Bremen i i Tyskland, hvor de driver organisasjonen Salidarnast.

Ala Tsvirko forteller at arrestasjonene av regimemotstandere fortsetter. Hun følger menneskerettighetssenteret Vjasna tett. 4. mars 2024 er 1405 innsatte definert som politiske fanger. Et førtitall av disse er fagforeningsfolk.

Undertrykkingen øker

Liv Tørres i LO forteller at undertrykkingen av verdens fagbevegelse og sivilsamfunn er omfattende og økende. Det bekreftes av den internasjonale fagforeningsorganisasjonen ITUC i en rapport fra i fjor.

Forfølgelse og arrestasjoner av ledende fagforeningsfolk øker, blant annet i land som Myanmar, Hongkong og Tyrkia.

Hun mener fagbevegelsen er spesielt utsatt, både fordi den ofte har mange medlemmer som gir makt, og fordi den er stor nok til å kunne lamme både energi- og mattilførselen i et land.

– Det er behov for trygge steder for fagforeningsfolk. Verden endrer seg fort og vi må tenke nytt rundt denne gruppen mennesker, og vi må ha med oss regjeringa på det, sier Tørres.

Liv Tørres vil at flere forfulgte fagforeningsledere skal få beskyttelse i Norge, og foreslår at LO og andre organisasjoner bidrar med integreringsarbeidet. Tørres leder LOs internasjonale avdeling.

Liv Tørres vil at flere forfulgte fagforeningsledere skal få beskyttelse i Norge, og foreslår at LO og andre organisasjoner bidrar med integreringsarbeidet. Tørres leder LOs internasjonale avdeling.

Sissel M. Rasmussen

Hun sier de har vært i kontakt med Utenriksdepartementet om saken.

Til LO-Aktuelt skriver departementet dette:

– Å beskytte menneskerettighetsforkjempere og fagforeninger er kritisk for å opprettholde demokrati og rettsstat. Norge engasjerer seg sterkt i dette arbeidet gjennom støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner. Vi tar også dette opp i vår dialog med andre lands myndigheter.

Det er riktig nok Justisdepartementet som har det overordnede ansvaret for kvoteflyktninger.

LO vil integrere

Tørres sier at LO står klar til å hjelpe fagforeningsledere som kommer til Norge. Hun foreslår å involvere norske organisasjoner og fagbevegelse i mottaks- og integreringsarbeidet. Hun utfordrer de to hovedorganisasjonene YS og Unio til å gjøre det samme.

Rolf Vestvik er leder for YS' internasjonale arbeid. Han synes forslaget er interessant.

– Over hele verden forfølges fagforeningsaktivister for å gi arbeidsfolk anstendig lønn og arbeidsvilkår. Noen tvinges på flukt og det er derfor viktig at Norge og andre land stiller opp og gir disse asyl. Vi i YS positivt innstilt til forslaget, skriver Vestvik i en e-post til LO-Aktuelt.

Unio har på sin side ikke drøftet forslaget, opplyser internasjonalt ansvarlig Liz Helgesen.

Kvoteflyktninger

En kvoteflyktning/overføringsflyktning har flyktet fra opprinnelseslandet til et annet land og deretter blitt overført til et tredjeland, for eksempel Norge.

Vanligvis har personen registrert seg som flyktning hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og bosettes i Norge etter intervju med statsansatte.

Overføring til et tredjeland skjer fordi det ikke har vært mulig å oppnå varige løsninger i landet personen befinner seg i.

1.651 personer fikk innvilget status som kvoteflyktning i Norge i 2023. «Topp tre»-land i fjor var Syria, Den demokratiske republikken Kongo og Sudan.

• Persongrupper som prioriteres for overføring til Norge:

• Barnefamilier med barn under 18 år

• Utsatte kvinner

• LHBTIQ+-personer

Stortinget vedtar over statsbudsjettet hvor mange kvoteflyktninger som kommer hit hvert år.

Kilder: IMDI og UDI

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Kvoteflyktninger

En kvoteflyktning/overføringsflyktning har flyktet fra opprinnelseslandet til et annet land og deretter blitt overført til et tredjeland, for eksempel Norge.

Vanligvis har personen registrert seg som flyktning hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og bosettes i Norge etter intervju med statsansatte.

Overføring til et tredjeland skjer fordi det ikke har vært mulig å oppnå varige løsninger i landet personen befinner seg i.

1.651 personer fikk innvilget status som kvoteflyktning i Norge i 2023. «Topp tre»-land i fjor var Syria, Den demokratiske republikken Kongo og Sudan.

• Persongrupper som prioriteres for overføring til Norge:

• Barnefamilier med barn under 18 år

• Utsatte kvinner

• LHBTIQ+-personer

Stortinget vedtar over statsbudsjettet hvor mange kvoteflyktninger som kommer hit hvert år.

Kilder: IMDI og UDI