JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Podkast

Orker du ikke forholde deg til pensjon? Her er en enkel oversikt

Valgene du tar i dag er med på å bestemme hvordan livet ditt blir som pensjonist. Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag forklarer det du bør vite.
PENSJON: Hva skal du leve av når du blir gammel? Det synes mange det er overveldende å sette seg inn i.

PENSJON: Hva skal du leve av når du blir gammel? Det synes mange det er overveldende å sette seg inn i.

colourbox.com

cathrine@lomedia.no

Offentlig tjenestepensjon, innskuddspensjon, hybrid, fripoliser, AFP. Allerede her faller mange av lasset. Spesielt hvis du er i starten av yrkeslivet, orker du kanskje ikke tenke på hva du skal leve av når du blir gammel.

Det gjorde heller ikke 27 år gamle Vilde Wessel Ljungberg. Hun er lystekniker ved Det Norske Teatret, og ble tatt ut i kulturstreiken i høst. Da skulle hun stå på gata og forsvare de streikendes krav om bedre pensjon overfor folk som gikk forbi. Dermed ble hun nødt til å sette seg inn i det store temaet pensjon.

Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag er spesialrådgiver i Fagforbundet. Han ble redningen for Ljungberg og de andre kollegene som ikke hadde peiling.

Du kan høre hva Ljungberg lærte og Fuglevaags tips i podkasten Rørsla

Rørsla pensjon

Tre kilder til pensjon

Pensjonen din kan komme fra tre steder: Folketrygden, tjenestepensjon og AFP.

Vi begynner med det første, pensjon fra folketrygden.

– Der settes det hvert år av 18,1 prosent av lønna di opp til cirka 750.000 kroner. Hvor mye penger du får, er veldig avhengig av hvor lenge du jobber, hvor høy lønn du har og hvor lenge du står i jobb, sier Fuglevaag.

Det er skattepengene våre som betaler pensjonen fra folketrygden.

– Hva med AFP? Det er noe vi stadig hører om.

– AFP står for avtalefestet pensjon. Det var opprinnelig en førtidspensjonsordning som ble etablert på slutten av 1980-tallet. Det var for å gi en anstendig mulighet til å trekke seg tilbake for de som hadde stått lenge i jobb. For dem man ofte definerte som sliterne.

I dag er AFP egentlig to forskjellige ordninger. I det offentlige er det enn så lenge en ordning som lar folk gå av med pensjon tidligere, dersom de trenger det. Men denne ordningen skal endres, og gjelder bare fram til 2024 og for de som er født senest i 1962.

Jobber du i privat sektor, er AFP rett og slett enda en pott med penger som du får i tillegg til folketrygden. Og fra du fyller 62 år, kan du ta ut AFP samtidig som du jobber, dersom du ønsker det. For å ha rett til AFP, må du ha en tariffavtale som sier at du skal ha denne ordningen.

EKSPERTEN: Steinar Fuglevaag er vant til å forklare pensjon til folk som ikke har peiling. Han gir deg en enkel oversikt.

EKSPERTEN: Steinar Fuglevaag er vant til å forklare pensjon til folk som ikke har peiling. Han gir deg en enkel oversikt.

Sidsel Hjelme

Fikk du med deg denne episoden? Kim trodde han hadde fått sin første jobb tross dysleksien. Så ringte arbeidsgiver tilbake

Store forskjeller mellom gode og dårlige ordninger

Det siste stedet du får pensjon fra, heter tjenestepensjon. I Norge har arbeidsgiver plikt til å spare tjenestepensjon for deg som jobber. Arbeidsgiver må spare minimum 2 prosent av lønn og maksimum 7 prosent.

– Forskjellen på å spare 2 prosent eller 7 prosent av lønna i 40 år, er veldig mye. Så forskjellen mellom en god og dårlig ordning er kjempestor, sier Fuglevaag.

Dette er kanskje noe en burde følge med på. Har du en god eller dårlig tjenestepensjon? Det kan ha stor betydning hvor mye du har å rutte med som pensjonist.

Det finnes tre hovedtyper tjenestepensjon, forklarer Fuglevaag: innskuddspensjon, offentlig tjenestepensjon og hybridpensjon.

– I privat sektor har de fleste innskuddspensjon. Det er en enkel spareordning hvor arbeidsgiveren setter penger inn på den enkeltes pensjonskonto. I offentlig sektor har vi offentlig tjenestepensjon. Det er en ordning med veldig stor grad av trygghet og forutsigbarhet. Hybridpensjon er den nyeste ordningen i privat sektor. Den ligger midt imellom innskuddspensjon og offentlig tjenestepensjon.

Innskuddspensjon er altså den vanligste ordningen i det private arbeidslivet. Og disse pengene kan du bestemme en del over selv. Ifølge Finansportalen må pengene fordeles over minst ti år, og minimum til du fyller 77 år. Det betyr at du kan bruke opp alt i løpet av disse årene etter at du slutter å jobbe. Kanskje ikke så lurt, men muligheten er der. Ellers må du gjette på hvor lenge du kommer til å leve, og fordele pengene ut over de årene.

Har du offentlig tjenestepensjon, derimot, får du utbetalt det samme hvert år du er pensjonist, så lenge du lever.

Innsikt: Hva er feriepenger på dagpenger? Her får du svar

Ulikt for kvinner og menn

Og her dukker det opp et problem med innskuddspensjonen. Det er jo en pott med penger som arbeidsgiver har spart for deg i løpet av de årene du har jobbet. Og med lik lønn og like mange år i arbeidslivet, vil en mann og en kvinne ha spart like mye penger i denne potten. Det er bare det at kvinner lever lenger enn menn.

– I en innskuddspensjon får da kvinner flere år med dårlig pensjon eller ingen pensjon fra innskuddspensjonen, sier Fuglevaag.

Dette var det den sju uker lange kulturstreiken i høst handlet om. Kulturarbeiderne hadde ordningen innskuddspensjon, men ønsket seg ordningen hybridpensjon isteden. Den varer nemlig livet ut og kompenserer for forskjellen i levealder mellom kvinner og menn.

Hvilken pensjonsordning du har, har altså veldig mye å si for hvor mye penger du kommer til å ha å leve for som pensjonist og hvor lenge pengene rekker. I tillegg er det forskjell på hvem som har rett på AFP, og ikke.

LÆRTE: Lystekniker Vilde Wessel Ljungberg skulle streike for bedre pensjon. Da ble hun nødt til å lære seg det grunnleggende.

LÆRTE: Lystekniker Vilde Wessel Ljungberg skulle streike for bedre pensjon. Da ble hun nødt til å lære seg det grunnleggende.

Cathrine Kahrs

Les og lytt også til denne: Rebekka (33) må ta ulønnet permisjon for å kunne amme datteren

Få oversikt over pensjonen

Så hvordan skal vi kunne vite hva vi kommer til å ha å rutte med den dagen vi ikke lenger skal jobbe? Og om vi trenger å spare masse eller bytte helt om på karrieren for ikke å bli minstepensjonister?

– Jeg ville begynt på nettstedet norskpensjon.no. Der får du oversikt over hvor ditt personnummer er registrert blant ulike pensjonskasser, forsikringsselskap og så videre. Ting slås ikke sammen automatisk. Du må selv vite hvor pengene er, og gjerne hvor mye de er verdt, sier Fuglevaag.

På Navs side Din pensjon kan du også gå inn og regne på hvor mye penger du kommer til å få fra folketrygden.

– Jeg oppfordrer folk til å leke seg med sånne kalkulatorer. Det er nyttig å vite hvor mye høyere pensjon man får med å jobbe litt lenger. Den effekten er innmari stor, sier pensjonseksperten.

Rørsla lenkeliste

Warning
Annonse
Annonse