Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Da Kim Johansen (37) begynte på skolen, merket han at det var forskjell mellom ham og tvillingbroren. I mattetimen ble broren ofte ferdig med oppgavene før alle andre, og endte med å hjelpe de andre i klassen. 

– Mens jeg var i den andre enden av skalaen. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle begynne en gang, husker Johansen. 

Han sliter med å lese og skrive som følge av dysleksi. 

– Jeg kan fort enten lese helt feil, eller så kan jeg lese ord som ikke er der. I tillegg bruker du lang tid på det meste. Så det andre skriver på ti minutter, kan du fort bruke en time på, sier han. 

Hør hele historien til Kim Johansen i podkasten Rørsla

Første møte med arbeidslivet

Den første erfaringen med arbeidslivet fikk Johansen da han og broren søkte på samme deltidsjobb. 

– Og når telefonen ringer hjemme, så tar jeg den. Og da sier vedkommende at jeg hadde fått jobben, forteller Johansen. 

Han hadde klart å sikre seg sin første jobb til tross for dysleksien. Trodde han. For litt senere ringer arbeidsgiver tilbake. Da er det broren som tar telefonen. 

– Da hadde de lest i papirene at jeg hadde dysleksi, så de var litt usikre på om jeg klarte den jobben. Da fikk han jobben isteden. Da lærte jeg at jeg aldri mer skal si at jeg har dysleksi. Aldri. 

Trenger litt tid

Dysleksien gjør at Kim trenger litt lengre tid enn andre på å lære nye ting og komme inn i rutiner på en arbeidsplass. 

– Det er ikke alltid at det passer inn i arbeidslivet nå. Det skal gå så fort, det skal være effektivt. Du skal helst klare fra null til hundre med én gang. 

I flere av jobbene han har hatt, har han hatt følelsen av å ikke leve opp til arbeidsgivers forventninger.

– Det er vel det jeg egentlig sitter igjen med fra arbeidslivet. At du ofte blir betrakta som håpløs. 

Fikk du med deg denne episoden? Rebekka (33) må ta ulønnet permisjon for å kunne amme datteren

Mange har lese- og skrivevansker

Kim er ikke alene om å slite med å lese og skrive. Så mange som én av fem av de som går ut av skolen, har en eller annen form for lesevansker, ifølge organisasjonen Dysleksi Norge. Omtrent 5 prosent av oss har dysleksi, selv om ikke alle har fått diagnosen. Det betyr at det finnes folk med lese- og skrivevansker på veldig mange arbeidsplasser. 

Folk med dysleksi kan trenge litt ekstra tilrettelegging på jobb. Det er noe alle arbeidstakere har rett på, forteller Vidar Waaler. Han er spesialpedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge.

– Dette er nedfelt i likestillingsloven og i diskrimineringsloven. Det skal med de utfordringene du har, legges til rette for at du kan utføre jobben på lik linje med andre, sier han. 

– Får folk den hjelpen de har rett på?

– Nei, det vet vi ikke er tilfelle. Mange har ikke fått en diagnose. De er ikke bevisst på sine egne vansker. Og mange vegrer seg for å være åpne om det, forteller Waaler. 

Sånn var det på nikkelverket Glencore i Kristiansand. Der skjulte mange av de ansatte sine lese- og skrivevansker for ledelsen. Nå har bedriften lagt bedre til rette for de ansatte.

– De beste jobbene jeg har hatt

Kim Johansen har hatt flere jobber som han har mestret godt, til tross for dysleksien. Blant annet da han kjørte taxi.

– Der fikk du bruke tida di sjøl. Og da gikk det så mye lettere.

– De beste jobbene jeg har hatt, er de jeg har fått tid til å lære, og tid til å bli kjent med yrket. Men jeg trenger litt lengre tid enn mange andre, sier Johansen.