Merete Holtan (tekst)

merete.holtan@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

– Politikerne skjønner ikke konsekvensen av lovforslaget, sier Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Forbundet organiserer 4500 vektere, og mange av disse er sikkerhetskontrollører på flyplass. Noen jobber i sikkerhetskontrollen, der de veileder folk i kø, screener bagasje og tar ut enkelte reisende til bagasjekontroll og kroppsvisitering.

Andre gjør mindre synlige oppgaver, uten å være i kontakt med folk direkte. Det kan dreie seg om å levere post eller forsyninger til catering på flyene, men også overvåke og patruljere inne på flyplassområdet.

Nå foreslår regjeringen å endre lov om vaktvirksomhet så det blir et skille mellom personkontroll og annen kontroll på flyplassene.

De medarbeiderne som ikke har med personkontroll å gjøre, skal unntas fra lov om vaktvirksomhet.

Det innebærer at de ikke trenger å ha vekterutdanning, bare en lokal opplæring på security, og er å anse som servicemedarbeidere.

Det mener flere aktører i bransjen er en farlig vei å gå.

– Å foreslå svekkelser i sikkerhetskontrollen ved lufthavnene når vi er i den mest spente sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår, fremstår helt uvirkelig, sier Terje Mikkelsen.

– Politikerne skjønner ikke konsekvensen av lovforslaget, sier Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Jan-Erik Østlie

Protesterte mot forslaget

Han får støtte av Arne Stadheim, som er bransjedirektør for foreningen sikkerhet og beredskap i NHO Service og Handel.

NHO Service og Handel er vaktselskapenes arbeidsgiverorganisasjon og motpart i forhandlinger med Arbeidsmandsforbundet i lønnsoppgjør.

Men i dette spørsmålet står de to organisasjonene på samme side.

I forrige uke møtte Terje Mikkelsen og Arne Stadheim begge i en høring i justiskomiteen for å protestere på regjeringens forslag til endring i lov om vaktvirksomhet.

De to bransjeorganisasjonene forklarte politikerne at den nye lovteksten favner mye bredere enn det de mener regjeringen har hatt som intensjon.

Mikkelsen og Stadheim sa rett ut at de mener lovgiver ikke har skjønt hvor mange av flyplassvekterne som rammes, og hvor hardt det vil gå ut over sikkerheten.

Hva er egentlig «personkontroll»?

Forslaget handler om vaktvirksomhetens § 2 hvor det foreslås å legge til følgende: «Loven gjelder ikke for sikkerhetskontroll i sivil norsk luftfart som ikke innebærer personkontroll».

I den tilhørende forskriften presiseres det at unntaket omfatter «sikkerhetskontroll av kjøretøy, gods, frakt og forsyninger til flyginger, og overvåking og patruljering inne på flyplassområdet.»

Terje Mikkelsen forklarer at begrepet «personkontroll» strengt tatt kan snevres inn til kroppsvisitasjon av reisende og ansatte, og at en hel del av oppgavene som gjøres i sikkerhetskontrollen ikke omfatter direkte kontroll av personer.

Det gjelder for eksempel screening av bagasje eller organisering av køen før håndbagasjen skal legges på bånd.

Arne Stadheim i NHO Service og Handel mener at bare halvparten av sikkerhetspersonellet på norske flyplasser utfører direkte personkontroll.

Det betyr at så mange som 800 av landets 1600 flyplassvektere kan bli erstattet av servicemedarbeidere uten vekterutdanning hvis loven endres.

– Faktum er at omfanget av endringene går langt inn i kjernen av sikkerhetskontrollen på norske flyplasser, sier Stadheim.

Mye lest: Flyplassvektere under opplæring får ikke betalt: – Riv ruskende gærent

Vekterutdanning mer omfattende

Under høringen la både Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel vekt på hvor hardt to organisasjonene har jobbet for å heve vekternes kompetanse.

– En viktig del av utdanningen handler om konflikthåndtering, kultur og mangfold, evakuering og førstehjelp. Alt dette er kompetanse som er helt nødvendig på en flyplass og som er langt mer omfattende i vekterutdanningen enn i security-opplæringen, sa Arne Stadheim til justiskomiteen.

Han la til at farlige situasjoner gjerne oppstår andre steder enn på de etablerte områdene for personkontroll på en flyplass.

Terje Mikkelsen er bekymret for at sikkerhetsarbeidet på flyplassene skal fragmenteres.

Med det mener han at flere ulike kategorier medarbeidere på flyplass – både vektere, servicemedarbeidere og overvåkere – vil stå for sikkerheten, og at sikkerhetskontroll bare vil utgjøre en liten del av det øvrige arbeidet for flere av disse.

– De vil følgelig ikke ha det samme fokuset på sikkerhet som en vekter. Det er helt innlysende at det vil bidra til en klar svekkelse av sikkerhetsarbeidet, sa Mikkelsen under høringen.

Sikkerhet eller service?

Norsk Arbeidsmandsforbund har vært pådriver for lov om vaktvirksomhet siden slutten av 1970-tallet, og vært med i alle utvalg som har jobbet med loven siden den så dagens lys i 1988.

Forbundet har hele tiden etterspurt en solid utdanning for alle dem som skal passe på folks sikkerhet.

Sist gang loven ble endret, var i 2009. Den obligatoriske utdanningen ble styrket, og loven ble utvidet så den også gjaldt egenvakthold i privat og offentlig regi.

Formålet – uttalt fra regjeringen – var å sikre god kvalitet og kontroll med vaktvirksomhetsbransjen og å øke sikkerheten til dem som kommer i kontakt med den.

Nå mener Arbeidsmandsforbundet at regjeringen går motsatt vei.

– Denne endringen medfører en kraftig uthuling av dagens lovverk, sa Terje Mikkelsen til justiskomiteen.

Forbundet er redd for at stadig flere sikkerhetsoppgaver vil bli definert som servicearbeid og vil kunne settes ut til medarbeidere uten vekterutdanning.

– Dette kan sette vaktlovgivningen mange år tilbake, advarte Mikkelsen.

Mye delt: Betina synes jenter bør tåle litt grovsnakk på jobb: – Vi kan ikke ha for hårsåre kvinnfolk inn her

– Uforsvarlig saksbehandling

Arbeidsmandsforbundet er også kritisk til hvordan regjeringen har jobbet fram lovforslaget.

Terje Mikkelsen poengterte overfor komiteen at prosessen startet med en henvendelse fra NHO Luftfart til Justisdepartementet i 2018. Den gangen handlet det bare om sikkerhetskontroll av catering og andre leveranser til flyene.

Etter det mener Mikkelsen at det har vært omfattende korrespondanse mellom Justisdepartementet, Politidirektoratet og NHO Luftfart uten at organisasjoner som representerer vaktbransjen er blitt hørt.

– Her har det altså pågått en diskusjon over lengre tid uten at dem loven faktisk gjelder på noe tidspunkt har vært informert eller involvert i prosessen. Dette opplever vi som en uryddig og uforsvarlig saksbehandling, sa Mikkelsen til justiskomiteen.

Vil bidra med ny lovtekst

Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel skal nå sette seg ned og utarbeide et forslag til en lovtekst som ikke rammer like mye av sikkerhetsarbeidet på norske flyplasser.

– Vi bidrar gjerne med innspill til hvordan vi kan gjøre lovendringen mer i tråd med det vi tror er intensjonen til departementet, sa Mikkelsen og Stadheim til justiskomiteens medlemmer.

De to håper på en justering av lovforslaget, som skal legges fram for Stortinget innen utgangen av april.

Terje Mikkelsens bønn til komiteen er klar. Han avsluttet høringen med å si dette:

– Jeg ber om at komiteen ikke legger deler av sikkerheten ved norske lufthavner i hendene på servicemedarbeidere med intern kursopplæring.

Innsikt: Ti spørsmål og svar om den nye pensjonen

Terje Mikkelsen i NAF (til venstre) og Arne Stadheim i NHO Service og Handel.

Jan-Erik Østlie

– Noterte meg innspillene

Odd Harald Hovland er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem i justiskomiteen.

Hovland fulgte innspillene til vekternes bransjeorganisasjoner med interesse under høringen.

– Jeg noterte meg innspillene fra NAF og NHO Service og Handel. Formålet med en slik høring må også nettopp være å avdekke eventuelle svakheter ved det foreliggende forslaget. Generelt har jeg alltid opplevd innspill fra denne kanten som gjennomarbeidede og nyttige. Nå ligger forslaget til behandling i justiskomiteen, og vi har behov for å gå nærmere inn i det før vi tar endelig stilling. Jeg kan ikke forskuttere den behandlingen, sier Odd Harald Hovland til Arbeidsmanden.

– Terje Mikkelsen kritiserer departementet for å ha jobbet med dette forslaget uten at «de med skoen på», vekternes bransjeorganisasjoner, er blitt involvert i arbeidet. Han er skuffet over at Arbeiderpartiet, som han oppfatter som en pådriver for at alle parter skal involveres, ikke har sørget for at prosessen er blitt gjort annerledes. Vil du kommentere det?

– Når det gjelder spørsmål om hvordan Justis- og beredskapsdepartementet har jobbet med denne saken, så tror jeg det blir riktigere å rette det spørsmålet til departementet. Mikkelsen har i alle fall rett i at Arbeiderpartiet er opptatt av at arbeidsfolk skal få komme til orde og være tett nok på sakene til å kunne ha reell medbestemmelse over viktige saker, sier Hovland.

Arbeidmanden har tatt kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet for en kommentar. Departementets pressevakt svarer dette på e-post:

«Lovforslaget er utarbeidet og utredet på vanlig måte. Som en del av utredningen har forslaget vært på høring for å få innspill fra berørte parter.»