LEIF MARTIN KIRKNES OG KNUT VIGGEN

Hvordan vil partiene løse boligfloka som gjør at den yngre garde sliter med å gjøre entré i boligmarkedet mange steder? Vi spurte et knippe partier om hva deres løsning var. Her er svarene. (Blant de partiene der vi har hentet boligpolitikk fra nettsiden, har vi tatt oss friheten til å kutte ned på innholdet og blant annet fjerne det som står om boligpolitikk for eldre, som er litt på siden i en artikkel om boligpolitikk for unge.)

Stine Renate Håheim, boligpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet:

– Vi ser at forskjellen øker veldig blant dem som har foreldre som kan hjelpe til og dem som ikke kan det. Det kan virkelig bli et klasseskille mellom dem som eier bolig og de som ikke gjør det. Når det er så lønnsomt å eie må vi bidra til at flere kan komme seg inn i boligmarkedet, særlig unge som tjener årlig, stabil lønn, men som ikke har egenkapital.

Vi må få bygget flere boliger. At det er så få boliger i store deler av pressområdene, gjør at presset blir stort. Vi må bruke det statlige virkemiddelapparatet mer. I stedet for at staten investerer 50 prosent i store kollektivsatsninger kan man få staten til å betale 70 prosent, mot at kommunen forplikter seg til å bygge rundt punktene. Da vil vi få flere boliger og bedre kollektivtrafikk.

Man bør også styre Husbanken mer aktivt for å få økt boligforskyvning. Regjeringen har derimot brukt fire år på å svekke Husbanken. Staten bør koordinere innsigelser og gjøre det lettere og raskere fra planleggingsbordet og over til bygging.

Det finnes også tiltak på kortere sikt. Der er det viktig å få til et bedre fungerende leiemarked med flere kommunale utleieboliger og flere studentboliger.

Det bør være mer lønnsomt for profesjonelle aktører å drive profesjonell leievirksomhet, i dag er det mye uprofesjonell utleie. Kommunen kan i samarbeid med kommersielle utbyggere, gjerne med Husbankfinansiering, legge mer til rette for leie til eie der du kjøper deg gradvis inn i boligen ved å leie så også mennesker uten egenkapital får muligheten.

Det må gjøres noe med startlån. Unge bør bli en del av målgruppen ved at de får lån uten egenkapital. Det mener vi staten kan gjøre for å få flere inn på boligmarkedet.

Oppsummert: Ap mener nøkkelen ligger i flere boliger. Vil bruke det statlige virkemiddelapparatet mer, blant annet ved å tilby økt innskudd i kollektivsatsning mot en avtale om kommunal forpliktelse til å bygge rundt de aktuelle stoppene. Vil også ha fortgang i byggesaksbehandling. Mer aktiv styring av husbanken. På kort sikt flere kommunale utleieboliger, flere studentboliger og mer lønnsomt for profesjonell utleievirksomhet. Leie-til-eie, med samarbeid med kommersielle utbyggere. Startlån bør også bli mulig for unge som sliter med egenkapital.

• Huskeliste for boligkjøpere

Kristian Tonning Riise, leder i Unge Høyre og 1. kandidat på Hedmark Høyres stortingsliste:

«Noe av det viktigste vi gjør for unge i etableringsfasen og andre som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet, er å bidra til at det bygges mer og raskere. Dette gjelder spesielt i og rundt de store byene, hvor prisene stiger mest og nåløyet er trangest.

Høyre vil forenkle regelverket for å bygge boliger og begrense eller redusere krav og pålegg som fordyrer prosjektene unødig. Dette vil øke tilbudet av boliger slik at prisveksten kan bremses. Vi har f.eks. gjort det billigere å bygge små boliger, dvs. typisk førstegangsboliger. I følge OBOS kan disse nå bygges flere hundre tusen kroner rimeligere.

Vi mener også at det er et mål at flest mulig skal eie sin egen bolig, og at sosiale ordninger derfor bør utformes slik at de inspirerer til å gå fra å leie til å eie. Derfor vil vi blant annet sørge for gode og målrettede ordninger for bostøtte og målrettede startlån for dem som trenger det mest.

Tall fra SSB viser at det kommer stadig flere unge inn på markedet. Det er bra. Utfordringen er at de er avhengige av hjelp hjemmefra. Derfor er jeg glad for at regjeringen har økt BSU-grensen, slik at det blir lettere å spare til bolig.

Det kan også se ut til prisveksten i Oslo-området faller, og det viser at regjeringens spesifikke Oslo-tiltak fungerer. Dette vil også være med på å gjøre det enklere å komme seg inn.

Det er først og fremst i de store byene, og spesielt Oslo, at boligmarkedet er vanskelig for unge. Det skyldes i hovedsak at tilveksten av nye boliger ikke står i stil til etterspørselen.

Det er grunn til å ta en debatt om vi har et skattesystem som i for stor grad favoriserer investeringer i bolig, men det viktigste vi kan gjøre for å bremse prisveksten er å sørge for at tilveksten av nye boliger blir større i pressområdene.»

Oppsummert: Høyre mener nøkkelen ligger i flere boliger og vil ha forenklet regelverk og krav for boligbygging. Sosiale ordninger bør utformes så de inspirerer fra å gå fra leie til eie. Bostøtte og startlån-ordninger for dem som trenger det mest. Fra før har regjeringen ellers blant annet økt BSU-grensen. At prisveksten i Oslo faller indikerer at regjeringens Oslo-tiltak fungerer. Er åpen for å ta en debatt om hvorvidt dagens skattesystem favoriserer investering i bolig.

• Sjekk hva slags bolig du har råd til

Karin Andersen, kommunalpolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti:

«Vi mener startlånsregelen i Husbanken må endres slik at startlån igjen kan gis til førstegangsetablerere, og ikke kun til vanskeligstilte. Vi har foreslått å øke tilskuddene til utleieboliger og boliger til vanskeligstilte.

Videre ønsker SV forsøk med en ny ordning hvor staten, kan gå inn som eier sammen med en som har en normal inntekt og kan betjene et lån, men som ikke har mulighet til å nå kravet til egenkapital.

SV vil også at flere kommuner skal innføre leie-til-eie ordninger, og at det skal bygges egne ungdomsboliger med mulighet for leie til eie. SV foreslår dessuten en stor økning i bygging av studentboliger.

Til sist mener vi at vi må dreie skattepolitikken, ved å redusere skatt på inntekt, og øke skatt på eiendom, i tråd med råd fra de fleste økonomer. Det vil gjøre det mindre lukrativt å spekulere i bolig for å leie dem ut. De fleste vil tjene på dette, ikke minst de unge.»

Oppsummert: Startlånsregelen i Husbanken må endres. Staten inn som medeier med dem som kan betjene lån, men ikke klarer egenkapital. Leie-til-eie-ordninger. Økning i studentboliger. Redusert inntektsskatt til fordel for økt eiendomsskatt.

Helge Andre Njåstad, boligpolitisk talsperson i Fremskrittspartiet:

– Det viktigste er at det blir bygget og planlagt nok boliger. Det handler om å la kommunene være ja-kommuner så de kan få planlagt og realisert nok boliger, samt å forenkle regelverk så det blir billigere og enklere å bygge boliger.

Av andre ting så har vi allerede styrket boligsparing for ungdom med formål å få unge inn på markedet. Vi har en boligstrategi som flere departementer samarbeider om, og det blir gjort masse fra regjeringens side for å forsøke gjøre det lettere for ungdommen å komme seg inn på markedet.

Vi jobber kontinuerlig med problemstillingen og for å få bygget flere boliger. Man må tilbake til 1979 for å finne flere igangsatte boligprosjekter enn i år, så politikken vi har ført i fire år begynner å vise resultater. Det er derfor viktig at vi fortsetter i fire nye år.

Oppsummert: Frp mener nøkkelen ligger i flere boliger og vil ha forenklet regelverk for boligbygging. Fra før har partiet gjennom regjering en boligstrategi flere departementer samarbeider om. De mener politikken begynner å vise resultater.

• Følg oss på Facebook

Rødt (fra landsmøteuttalelse):

«(...) Spesielt for folk uten en pengesterk familie i ryggen kan prisfall, renteøkning og arbeidsledighet utløse en personlig gjeldskrise. Det bør være mulig å ha et sted å bo uten at en utsetter seg for denne risikoen. Vi vil ha en boligpolitikk som demper prisgaloppen, og som gjør det mulig med kjøp og salg utenfor markedet. I kampen mot fattigdom, er retten til et sted å bo helt grunnleggende. Derfor har Rødt foreslått en ikke-kommersiell boligsektor, og har nå fått gjennomslag for det i det politiske samarbeidet i Bodø og Oslo. På den måten viser vi at det fins et alternativ til dagens usosiale boligpolitikk, og at vi kan begynne lokalt. I Danmark bor én million mennesker i leieboliger hvor ingen skummer fløten.

Boligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller. Det er to grupper i markedet: De som er inne, og de som er ute. For dem som er ute betyr økte priser at de 15 prosent som kreves i egenkapital blir et stadig større beløp de ikke har. Det er først og fremst de som eier flere boliger som nyter godt av boligprisveksten, og mange spekulerer i dette. Avkastningen er mye større enn å investere i produktive næringer. Det er i dag ingen tak for hvor mye skattelette du kan få ut ifra størrelsen på boliglånet. Rødt vil gjøre bolig mindre lønnsomt som et spare- og investeringsobjekt, ved å innføre et tak på fradraget som kan trekkes fra på skatten. Ligningsverdien for sekundærboliger, med unntak av pendlerboliger, settes lik markedsverdien. (...)

Rødt vil bekjempe de økende forskjellene mellom dem som har bolig og dem som står uten. Et tiltak er kommunal bygging av utleieboliger etter selvkostprinsippet, finansiert av subsidierte husbanklån, der det er behov for det. Et annet er at utbyggere som bygger slike boliger, tilbys tomter til en rimeligere pris med momsfritak. Vi vil også arbeide for at husleiene i kommunale boliger ikke skal følge markedsprisene, og at bostøtteordningen styrkes. (...)»

Oppsummert: Rødt vedtok en egen uttalelse om boligpolitikk på landsmøtet sitt i vår. Rødt foreslår en ikke-kommersiell boligsektor og sier selv at de har fått gjennomslag for det i det politiske samarbeidet de er inne i, i Bodø og i Oslo. Rødt nevner som et tiltak kommunal bygging av utleieboliger etter selvkostprinsippet, finansiert av subsidierte husbanklån, der det er behov for det. Foreslår også at utbyggere som vil bygge slike boliger tilbys tomter til en rimeligere pris med momsfritak. Vil også jobbe for at husleia i kommunale boliger ikke skal følge markedsprisene, og at bostøtteordningen styrkes.

• Karina mangler én million for å flytte nærmere jobben

Kristelig Folkeparti (hentet fra nettside):

«(...) Vi må bygge flere boliger i Norge (...) Det er viktig at tilgangen på tomter planlegges med et langsiktig og helhetlig perspektiv. (...) En ansvarlig finanspolitikk med lavt rentenivå er viktig for dem som skaffer seg bolig og skal betjene lån. (...) KrF ønsker å samordne innsigelsesmyndighetene slik at kommunene kun møter én statlig motpart. (...)

Kommunene har et særskilt ansvar for den sosiale boligpolitikken gjennom å skaffe egnede boliger til vanskeligstilte og grupper som selv ikke kan skaffe seg bolig. Husbankens ordninger for gunstig finansiering til slike boliger må beholdes og styrkes. De økonomiske virkemidlene er målrettet mot de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Sentrale boligvirkemidler som bostøtte, startlån og boligtilskudd må gjøre det mulig både å skaffe seg og beholde sin egen bolig. (...)

Høye boligpriser bør møtes med nye finansieringsordninger som gjør det mulig å skaffe egen bolig også i pressområder. Her kan Husbanken spille en viktig rolle. KrF mener det må utvikles nye finansielle virkemidler rettet mot vanskeligstilte og unge førstegangsetablerere (uten egenkapital). Det bør utprøves løsninger i kombinasjon med leie/leasingmodell og eierløsninger.

Mangel på studentboliger er med på å øke presset på boligmarkedet og presse opp prisene både for studenter og andre. (...)

Oppsummert: Må bygge flere boliger og planlegges langsiktig. Vil forenkle byråkratiske prosesser. Kommunene har et stort ansvar for vanskeligstilte. Husbankens ordninger må styrkes og kan spille en viktig rolle i pressområder. Vi bør eksperimentere med leie/leasing og eierløsninger. Flere studentboliger.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Senterpartiet (hentet fra nettsiden):

«(...) Senterpartiet ønsker å styrke eierlinjen ytterligere. Mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan med fordel gå over fra en leie- til en eie-situasjon. Det må ytes oppfølgingstjenester som sikrer at den enkelte kan håndtere sin bosituasjon.

Senterpartiet ønsker å motarbeide ubalanser i boligmarkedet. Situasjonen med sterkt prispress i enkelte byområder, og manglende samsvar mellom byggekostnader og panteverdier i mange distriktsområder viser behovet for en politikk som bredt motarbeider sentralisering og sikrer en mer balansert fordeling av folketallsveksten.

Senterpartiet vil styrke Husbanken som samarbeidspartner og tilrettelegger for kommunene blant annet gjennom å øke kompetansetilskuddet. Det forventes at kommunene fører en aktiv boligpolitikk, både når det gjelder boligforsyningen i sin alminnelighet, og for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet.»

Oppsummert: Vil ha en politikk som motarbeider sentralisering og sikrer mer balanse i fordeling av folketallsveksten. Vil også styrke Husbanken. Vil at kommunene skal føre aktiv boligpolitikk i byggesaker så vel som for å hjelpe vanskeligstilte.

Venstre (hentet fra nettsiden):

«Enten du skal leie eller eie, er bolig en stor utgift. Unge sliter med å komme seg inn på markedet og med å finne utleieboliger de har råd til. (...) Venstre vil bruke Husbanken aktivt både til å påvirke hva slags boliger som bygges, og til å styrke dem som står svakt i boligmarkedet gjennom gode låneordninger. Det må bygges flere utleieboliger, flere studentboliger, flere boliger for ungdom (Ungbo) og flere boliger tilpasset eldre. Vi vil også se på en samordning av Husbanken og Kommunalbanken for å sikre en effektiv, statlig utlånsvirksomhet. Venstre vil utforme eierseksjonsloven og borettslagsloven slik at de faste beboerne kan sikre seg gode og tilsiktede boforhold, øke lånerammene til Husbanken for å kunne gi lån til ordinære utleieboliger på samme måte som til sosialboliger, åpne for at bankene kan utøve mer skjønn i vurderingen av om egenkapitalkravet er oppnådd ved søknad om lån, sikre startlån til vanskeligstilte, (...) fjerne forkjøpsretten i borettslag.»

Miljøpartiet De Grønne, hentet fra en resolusjon (2015):

«(...) I de store byene har kun de som har høye lønninger eller arv, en reell mulighet til å kjøpe bolig. Dette er en utvikling som utelukkende gagner spekulanter og meglere, og som er skadelig for alle andre. (...)

Vi vil legge til rette for at det skal bli attraktivt for profesjonelle utbyggere å bygge og drifte utleieleiligheter, noe som vil dempe presset på boligmarkedet. Stat og kommune må bidra med insentiver som stimulerer til bygging av utleieboliger, f.eks. ved å regulere tomteareal til dette formålet og forplikte seg til å disponere en andel av leilighetene til ikke-kommersielle utleieboliger. Flere og regulerte utleieboliger vil spesielt i byene gi en mer dynamisk og fleksibel boligpolitikk som gjenspeiler naturlige flyttemønstre. Vi vil at studentsamskipnadene skal tilby boliger som faktisk trekker prisene ned, og ønsker derfor å øke støttebeløpet per hybelenhet som bygges. (...)

Miljøpartiet De Grønne vil endre kriteriene for Husbanken slik at det blir lettere å få startlån, øke tilskuddene til kommunale ikke-kommersielle utleieboliger, begrense retten til fradrag for renter ved skatteligningen, innføre likningstakst på 90 prosent i formueskatten fra og med helårsbolig nummer 2, ha en helhetlig arealplanlegging og kartlegging som grunnlag for boligbyggingen, slik at det kan bygges tett rundt kollektivknutepunkter og slik at bygging ikke kommer i konflikt med matjord og verdifulle naturområder, etablere miljøvennlige boligkooperativer etter modell fra blant annet Tyskland og Freiburg.»

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge